Følg hverdagslivet til Rosa og Elvis

Elvis sovnet stille inn i dag, 12,5 år gammel,

I dag er det stor sorg hos familien Bugge.
Vår kjære elskede Elvis sov stille inn, gammel og mett av dage i dag 6. mars kl 10.
Hjertet ville ikke mere!
Som vi kommer til å savne han. han ligger så fredelig i stua på en god madrass og venter på våre 2 barnebarn skal få sagt farvel.
Rosa sover ved siden av han. Hun har snust til han og ellers ikke reagert noe særlig.
Jeg håper hun skal få forståelsen av at han er borte så hun slipper å bruke de neste dagene til å lete etter han.
Jo dette er tøft gitt...
Elvis vil bli dypt savnet av våre to barnebarn, de har vært sammen med Elvis daglig siden de ble født.

en sommer er over og vi har gitt opp lydigheten

Endelig er vi tilbake på hjemmeisden vår igjen.
Jeg har sviktet denne siden til fordel for Facebook, men skjønner jo at dette er to ulke verdener.
Rosa og jeg har gittopp å trene lydighet med konkurranse som mål. Vi prøvde oss en onsdag i Tønsberg i august,men straks det er orstyrrelser rundt oss klarer hun ikke å høre hva jeg sier, det er en ganske håpløs situasjon. Derfor har vi altså lagt konkurranselivet på hylla. Men vi holder treningen ved like herhjemme, hun er utrolig flink, Dermed er det gøy for oss begge å jobbe med lydigheten.
Vi har også satt opp en agilitybane i hagen, dermed får hun brukt seg skikkelig, for henne spiller det jo ikke noen rolle om hun trener for gøy eller mot konkurranser.
Elvis har det bare bra, dvs, noe må han jo slite med, så i denne tiden er det en betent neglerot som plager han, han får penisilin og daglig grønsåpevask, det går allerede bedre med han.
Han  trenger en del løftehjelp på turene våre når hindrene er for høye eller det går for bratt nedover, ellers klarer han seg fint og gleder seg ov er å bli med.
Men turen hjemmefra og opp i Borgeåsen har vi måttet stoppe med. Siste turen i september nektet han  å gå opp den bratte Breidablkkbakken, han sleper en del på føttene og dermed sliter ha n neglene på oppsiden og det er sikkert veldig sårt etterhvert som neglene blir mer og mer tynnslitte. Vi kjører derfor opp og holder oss til skogsterreng med han.

Tur til Årdalsåsen 12. juni 08

I dag var Rosa og jeg på tur til Årdalsåsen. Været er heldigvis ikke så trykkende varmt mer. Dermed går det faktisk an å gå turer igjen midt på dagen.
Elvis måtte nok en gang være hjemme, nå er det snart et havlt år siden han var med på ordentlig tur, men heldigvis ser det ut til å gå den riktige veien, såret etter "liktornen er så og si borte, det vi sliter med er to trykksår på hver side av poten. De har vært ganske så infiserte, men etter 7 dager på antibiotika og daglig grønsåpebad, samt basimycilpulver ser det endelig ut til å tørke ut og betennelsen ser også ut til å være borte. Nå gjelder det bare om ikke å la seg friste til å ta han med på tur før alt er helt grodd.
Vi har tatt sommerferie fra alt som heter trening av hund.
Når vi tar det opp igjen er ganske så uvisst. Vi får se nårog om lysten kommer igjen.

Årdalsåsen er nådd 12.juni

Piggen nådd 4.5.08

Hundene og jeg tar livet med ro i sommervarmen. Jeg har besøk fra Danmark og vi har derfor nøyd oss med korte turer denne uken. Elvis er ikke bra i foten sin. Selve poten der han fikk fjernet "liktornen" er veldig fin, jeg pensler med jodd to ganger om dagen og det heles fint. Men mellom tredeputene og på utsiden av poten har han store sår etter bandasjen som han ikke tålte å ha sittende såpass tett i varmen. Jeg tørker sårene ut med basimycilpulver og gir han smertestillende. I dag ser de tørre ut. Håper han får det bedre snart. Det er utrolig lenge siden han var med oss på tur. Han må nøye  seg med rusleturer i hagen stakkars.
I går kveld tok Rosa og jeg oss en kveldstur alene til Piggen. Denne gangen kom vi fram. Dermed er 6 titoppturer unnagjort.

Rosa og jeg på Piggen

Rosa og jeg på Lakollen 31.5.08

Lørdag gikk Rosa og jeg en tur til Lakollen, tanken var å gå til Piggen over Kjerkåsen etterpå.
Vi kom til Lakollen og nøt utsikten i det fine sommerværet.
Vi kjørte deretter Årdalsåsen og parkerte  ved hoppbakken.  Kjeråsen fant vi og fulgte deretter stien mot Piggen. Vi gikk og vi gikk og endte til slutt ved Voldsveien.
På tilbaketuren var vi ekstra oppmerksomme for å se om vi evt hadde oversett et skilt, men ikke så vi noen skilte mot Piggen. Det er sikkert noen som har hatt morro av å fjerne skiltet. Men vi fikk mosjon Rosa og jeg.

Rosa og jeg på Larkollen med utsikt over Frierfjorden

Stakkars Elvis 27.5.08

I går bestemte jeg meg for å gå til veterinær med Elvis pga poten hans.
Nå så det etterhvert ut som den var blitt dobbelt i størrelsen, den lignet en klov og det så ut som den halve delen holdt på å løsne. Det viste seg å være en slags liktorn eller syste. Helt sikkert godartet sa veteriæren som fjernet den. Snittet han lagde for å ta den bort var ca 1cm i dia. selve klumpen ca 2,5 cm.
Straks Elvis kom hjem satte han nesen mot trappen til soverommet og så gikk han rett opp og la seg i min seng. Han har vært veldig urolig i natt.han pustet og peste og hadde tydelig ondt, jeg kunne merke trekinger i benet i hele natt. Da kl var 02.30 fikk han en dose smertestillende. og etter ca 30 min fikk han ro og sov littegran. Så var det på den igjen med pesing og pusting og vandring på 3 ben. I dag går det bedre. Han trår på foten og er mye roligere. På torsdag skal vi skifte bandasje og går alt etter planen er han frisk i løpet av ganske kort tid.

Elvis visste hvor det var best å ligge når man har ondt. I mors seng under dynen hennes

Lydighetsstevne Kragerø 25.5.08

I går var vi optimister, i dag realister.
Nå er vi medlem av den olympiske komite.
5 nuller er ikke mye å skryte av.
Rosa sprak på dekken etter bare 10sekunder.
da vi gikk i ringen virket hun veldig fin og glad, men det var tydelig hun var sliten etter turen til verige og stevnet i går og ørerensen hos dyrlegen fredag.
Hun ville bare en ting, og det var ut av ringen.
Jeg hadde satt meg fore å kutte ut lydigheten om ikke vi fikk opprykket i denne helgen, men etter gårsdagens hederlige innsats tar vi med oss Melsomstevnet i juni også. Det er jo inmari koselig på stevnene og etterhvert kjenner jeg folk fra utrolig mange klubber.

Royalt bryllup 24.5.

  I danmark ble prins Joachim viet til sin prinsesse Marie i dag.
 Tradisjonen tro når det er royale brylluper, laget min tvillingsøster en kopikjole  samme dag. Det tok henne nøyaktig 2timer og 3 minutter å lage en etterligning.
http://www.tv2regionerne.dk/reg2005/?r=3

Følg linken over og se innslaget på tv 2 dk

Er det noe å si på at jeg er stolt av tvillingsøsteren min. tenk å klare å designe, klippe og sy en slik kjle på 2 timer og 3 min.

lydighetsstevne Skien 24.5.08

  I dag fikk vi troen på oss selv og lydighet tilbake.
 Vi fikk riktig nok enda en gang 2 x 0 men i morgen i Kragerø tror jeg på vi klarer oss uten nuller.
Jeg la Rosa i dekk før stevnestart og allierte meg med June til å legge Rosa tilbake om hun reiste seg.
Hun lå stille helt uten å røre seg.
Hun gjentok seansen på fellesdekken og gjett om jeg var glad. Jeg tror aldrig jeg har vært så glad for en karrakter som for 10 tallet her.
Ikke for championatene våre en gang tror jeg.
De øvrige øvelsene kan dere se på videosidene mine.
Fri v fot. 9
dekk u marsj 0
innkalling m stå 0
stå u marsj 7
apportering 8
hopp 9
kjegle 8,5
avstand 8
helhet 8,5
3. premie 138 poeng.


Juhu... vi klarte vårt svenske viltsporchampionat.

Gjett om Rosa fortjente kjøttbeinet sitt. Etter som Inger oppdretteren vår sier er Rosa første norske spaniel med nordisk championat. dette er virkelig morro

I dag har Rosa og jeg hatt en herlig dag.
Etter en flott treningsøkt i Tønsberg i går kveld, pakket jeg bilen med alt  som skal til for å gå sporprøve.
Rosa og jeg sto opp grytidlig og kl 07.00 kjørte vi fra Porsgrunn. Målet var Preem tanken i Slottsbron i nærheten av Karlstad.
 Vi hadde avtale med Carina Olson, dommer for Svenska Schweisshundklubben. Hun skulle dømme oss på blodspor kl 13.00.
Vi var framme i Slottsbron kl 12 og fikk rikelig tid til å lufte oss før hun kom kl 12.45.
Carina var et meget hyggelig bekjentskap, det gjør det hele mye lettere når man føler kjemien stemmer.
Vi kjørte med en gang til sporstart som lå bare noen få hundre meter unna.
Rosa visste straks hva som skulle skje da hun så jeg tok fram kjøttbeinet hun får til belønning ved sporslutt.
Hun kunne nesten ikke vente til jeg hadde fått på henne sporsele og line, men hun tok seg sammen og satt fint stille til jeg var ferdig med å kle på henne.
 Hun tok selv opp sporet og gikk et nydelig spor. Jeg var veldig spent på "tilbakegangen" som er spesiel på svenske spor, vi hadde bare rukket å trene på dette en gang pga influenzaen som har slått meg utt den siste tiden.
Men dette klarte hun som ingen ting. og skuddprøven i slutten av sporet gikk veldig bra, hun reagerte ikke i det hele tatt og tok opp sporet med en gang etterpå. Herlig å vite man kan trene en skudberørt hund til ikke å reagere på skudd. 
Eller reagerer hun ikke pga hennes dårlige hørsel tro?.

Kritikken til Rosa løt slik.
Start/stræcka 1:Tar an sporet direkt, klarar lite kryssande.
Vinkel 1 :klarar utan tvekan
Stræcke 2: klarar, blodupperhåll
Vinkel 2 : klarar utan tvekan, blodupperhåll
Stræcke 3: klarar utan tvekan
Vinkel 3: klarar med ett par små ringar. Blodupperhåll/återgång  
Stræcke 4: klarar lite kryssande
Vinkel 4: klarar utan tvekan
Stræcke 5/sporslut : Klarar u.a./markerar direkt
Blodupperhål rakstr:  S2     Återgång  V3
Spårningsførmåga:  Utmerkt
 Arbetstempo:  Læmpligt,utmærkt tempo!
Sjælvstændighet : Spårar helt sjælvstændigt
Skottprøving; Utmærkt!
Spårtid: 14 min.
Allmænt omdøme:  En mycket spårvillig tik som løser sin uppgift på et bra sætt. Gratulerer til championatet.
Øppen klass :1A
Carina Olson

Carina Olson lot seg charmere av en glad og lykkelig Rosa. Her er vi kommet i mål og har fått vår flotte championatsløyfe

nytt stevne med mange nuller.

En ting er sikkert, ingen ting er sikker på et lydighetsstevne med Rosa og meg.
Vi trener og trener og alt går bra når vi jobber hjemme og på trening, men i ringen klarer vi å rote det til for oss selv. I dag filmet Gro fra Tønsberg oss. Hun ga meg en kraftig reprimande etter min innsats eller mangel på innsats i ringen. Hun syntes jeg hadde en knallgod hund som jobbet og var glad ¨, mens jeg ikke ga noe i ringen, og når jeg ser videoen etterpå kan jeg være helt enig, men man blir ganske frustrert når man starter med 0 på dekk. Og da er liksom løpet kjørt på en måte, selv om man burde tenke en og en øvelse, etter stå under marsj ville jeg gi meg, men så tenkte jeg nei pokker heller,jeg har betalt 250 kr for å bli bedømt av dommer så jeg kører videre, og etter det gikk resten av øvelsene bra.
Min strategi framover er fortsett med å gå helt tilbake i øvelsene og tren¨sitt og bli og dekk og bli
Vi fikk flg karakterer.
Felles dekk 0
fri ved fot 8.5
dekk under marsj 0
innkalling fra sitt med stå 0
Stå under marsj 0
apportering 8
hopp med sitt 9,5
kjegle 10
avstand 8,5
helhet 8
Neste stevner  er i Skien og Kragerø i slutten av mai.
Se video fra stevnet på 3 andre sider, se linken tv.

to titopper på en dag 7.5.08 Fjærdingen og Valåsen

Valåsen er en av de korteste titoppturene, men for en utsikt, 130m over havet

I dag har jeg igjen vært på tur uten hundene, men nå skal det vare lenge til neste gang. Rosa var veldig gira da jeg kom hjem og vi fikk en god treningsøkt, skal bli spennende å se hvordan det går i ettermiddag når vi skal på stevne i Arendal.
Jeg gikk til Fjærdingen først i dag, brukte knappe 2 timer på turen. Deretter gikk jeg like godt opp til Valåsen også,dermed 2 nye topper på en dag, herlig å gå slik i et såpass flott vær.

Fjærdingen har nydelig utsikt over Porsgrunn og omegn, den ligger 280m over havet.

to titopper på en dag 5.5.08 Vestre og Østre Vealøs

Her er målet nådd. Vestre Vealøs 500m over Østre Vealøs og Gamsebu

I dag var jeg på noe så uvanlig som på langtur uten hundene.
Elvis sliter med poten ennå og Rosa var sliten etter helgens båttur, med tanke på stevnet fk onsdag valgte jeg å la henne holde Elvis med selskap hjemme.
Jeg gikk fra parkeringen ved Skifjellhytta til Østre Vealøs 445m , derfra videre over Gamsebu til Vestre Vealøs 500m og tilbake til bilen langs veien, en runde på ca 15 km. Turen tok meg 4,5 timer i flott vårvær.
Vel hjemme hadde Rosa og jeg en god treningsøkt. Hun er aldrig så ivrig som når jeg har vært borte en stund.

Østre Vealøs 445 m, første titopptur i år.

Skjærgårdstur ombord på Nordlys 1.-4.mai

Skjærgården er nydelig i mai

En herlig langhelg går mot slutten.
Leif og jeg reiste på tur med  Rosa og Elvis 1. maimed båten vår Nodlys.
Onsdagskvelden før 1. mai var jeg som vanlig på trening i Tønsberg med Rosa. Jeg var ganske fortvilet etter enda en null  på dekk under marsj og på innkalling med stå. Men vi fikk hjelp. Instruktøren vår ba meg vise hvordan jeg utførte øvelsen dekk under marsj, uten hund, en gang med tegn og en gang med stemme. Hun var helt klar på at jeg burde bruke tegn på en hund som hører dårlig, hun anbefalte meg å gå helt tilbake i øvelsen og trene inn dekken under marsj med tegn som på en ny valp. Vi gjorde så, og juhu, det fungerte, Rosa dekket som bare det, som hun har gjort før,men jeg har gått alt for fort fram, og som jeg selv var inne på, å legge om til tegn i en øvelse krever mer end en ukes forberedelser. Vi tar derfor stevnet fk onsdag i Arendal som ren trening. Men nå har vi noen herlige dekker og stå med tegn, Jeg belønner kun de beste.
På båtturen har jeg hatt hjelp av Leif til å trene fart på apport og innkalling. Skjærgården har mange muligheter for trening av hund. Vi har kun trent fart ,fart, fart i tillegg til dekken da.

Leif hygger seg med hundene på Veaholmen

Trening til Sverigesturen 27.4.08

Etter nedturen i Tønsberg i går, bestemte jeg meg for å legge et spor i Borgeåsen. Jeg la et spor med 2 sårleier og ekstra merkebånd 100 meter før sporslutt, der vi skal trene skudd.
Kl 10 i formiddag reiste Leif og jeg opp til sporet sammen med både Rosa og Elvis.
Leif fulgte oss i sporet med Elvis i bånd.
Rosa gikk et litt mer rotete spor end hva hun vanligvis gjør, hun pendlet en del fram og tilbake, men hun markerte begge sårleiene og fikk i belønning en tørr brødskalk, noe hun syns er veldig godt.
Framme ved merkebåndene, tok jeg henne av sporet og Leif gikk 15 meter unna og skjøt. Deretter ba jeg Rosa ta opp sporet igjen. Hun hadde ikke noe problem med det, dermed har jeg fått igjen for alle de gangene jeg har hatt med startpistolen på tur og skutt mens hun har spist godteri på bakken. (Som noen av dere vil huske ble hun ganske skudberørt etter en trening ved Bua, der hun var sammen med en skudredd hund.)
Vel framme ved skanken fikk hun sin velfortjente premie og Leif og jeg fortsatte turen med begge hundene i langline Borgeåsen rundt. Vi avsluttet turen nede ved elven der Rosa svømte ut etter pinner Dette som et ledd i å slanke henne like flittig som eieren hennes. Hun skal få faste daglige svømmeturer framover til hun har fått tilbake sin slanke linje.
 I kveld har jeg meldt oss på lydighetsstevne onsdag 7.5 i Arendal.
Vi jobber videre og gir ikke opp håpet om opprykk.

Lydighetsstevne Tønsberg 26.4.08

Vi klarte ikke opprykket i dag heller, desværre.
Jeg var så sikker etter treningen i det siste og etter vi la om til tegn på stå og dekk under marsj og på innkalling. Men den gang ei.
Vi fikk flg karakterer.
Felles dekk 3 min.  : O
En puddel reiste seg og gikk, dermed slo Rosa og en annen hund like godt følge og en fjerde hund reiste seg også men ble stående.
Fri v fot: 8,5
Jeg var fornøyd med øvelsen, selvom vi trenger enda mer finpuss. Dere kan se øvelsen på annen side.
Dekk under marsj : O
Hun blir usikker på meg og får ikke med seg signalet,
Inkalling med stå : O
Hun forventer tydelig stemmebruk og stopper straks jeg bruker stemmen, men hun er alt for langt før hun stopper.
Stå under marsj : 8,5
Denne øvelsen var helt grei.
Apportering: 6
Hun virket uinteressert i hele øvelsen.
Hopp med sitt :8,5
En helt grei øvelse men vanligvis er hun mye kjappere.
Kjegle: 8
Vanligvis har hun også her mer fart.
Avstandskommando:7
Her måtte jeg ut med dobbeltkommando på hver dekk øvlse
Helhet 7
Men vi fortsetter treningen vi

Sporprøve 23.4.08 Froland

Dommer Jan Paul Pedersen var et hyggelig bekjentskap.

Hipp hipp hurra for Rosa...  Hun klarte det igjen. En flott 1. premie ble resultatet av turen til froland i dag. Dermed er vi  kvalifisert til NM. om vi er heldige i loddtrekningen da, der er bare plass til 30 av de som er kvalifiserte.
Vi kjørte hjemmefra kl 06.30 uh det er tidlig å skulle opp, men er man bidt av hundegalskap går slikt fint.
Elvis så så bedende på meg da jeg skulle ut døren så jeg tok like godt med han  også og håpet han ikke sjenerte andre alt for mye når han ikke kan holde kjeft på standplass.
Det gikk forholdsvis greit med Elvis, han bråket en del, men vi var bare to som skulle gå spor, dermed gikk det greit.
Jeg skulle gå først da mitt spor var en ordinær prøve, den andre deltakeren skulle gå en bevegelig prøve.  Jeg trakk spor nr 2, et spor som gikk i et terreng der det ikke var noe grønt på bakken,det andre sporet hadde masse nyvekst.
Rosa tok oppsporet med en gang og gikk et nydelig spor i et greit tempo.
Som vanlig lot jeg Rosa gå uten å blande meg i jobben he nnes, av og til  kikket hun seg bak for å sikre seg at alt var vel med mor.
Etter en stund ba dommeren meg si ifra om jeg så blodflekker som viste hun var på rett spor, jeg tror han syntes det ble litt for tyst foran han.
Jeg viste han deretter flekker av og til bare for å forsikre ha n om at jeg visste Rosa var på rett spor. Et sted fant jeg et oppspark etter rådyr, men Rosa hadde ikke vist interesse for det, det viste seg da også å være fra et rdyr og ikke fra sporlegger.
Vel framme ved skanken fikk Rosa sin velfortjente halve høne i belønning.
Dommeren gikk nøye gjennom sporet med oss og forklarte at dette var en meget god 1. premie, men hp en røk på at vi gikk over sårleie uten å markere og hun dobbeltsjekket et sporopphold.
Vi fikk mye  mosjon gitt,ialt gikk vi 3km fra vi gikk fra bilen og til vi var vel tilbake.Selve sporet var sikkert bare sine 600 meter, men veien til sporstart og fra sporslutt var ganske lang, dermed slipper jeg å tenke på trening i dag.
Kritikken lød slik:Sol. Tørr bakke +16graderTar sporet  et greit tempo. Ekvipasjen viser underveis evne til å ta opp tap. Godt samarbeide hund fører. Markerer ikke sårleie, Helhetsinntrykk er meget bra. Tid 23 min.

For et nydelig sted dachshundeklubben har her ved Libru i Froland.

22.4.08 spor i 100 meter skogen

Rosa gikk et nydelig spor på jordet, men jeg er glad hun fikk testet seg på fuktig underlag, hun fikk 2 sportap, men fant ganske rask tilbake og tokk opp sporet på nytt. Jeg hadde lagt sporet rett på utsiden av nedgangen til grevlingehiet, Rosa enset ikke nedgangen. Det er gøy hun er så nøye og ikke lar seg distrahere. Nå føler vi oss skikkelig forberedt til i morgen tidlig.
På kvelden i går var vi på fellestrening i Tønsberg sammen med Siv Merethe og Sira.
Rosa og jeg trente fart på innkalling og fikk skikkelig fart på, men så kommer dette med, skal jeg bruke tegn eller stemme på ståen, i går reagerte hun ikke på noen av de, vi satte dermed en matskål bak Siv Merethe, dermed fikk vi opp farta og hun stoppet på håndtegn, dette skal jeg fortsette med fram til på lørdag.
Apporttreningen gikk heller ikke helt som forventet,god fart ut,men trav tilbake, men da jeg brukte matskålen bak meg som belønning, fikk jeg opp farten inn også.
Det er ikke elt enkelt med en hund som ikke hører så bra,nei, men vi jobber videre vi, den som ikkegir seg, når sine mål.

titopper til Fantekjerringkollen 20.april 08

 

tenk å være så heldig at man kan gå på sine ben til slike flotte steder og med en herlig turkammerat i tillegg. Livet er herlig dere

I dag har Rosa og jeg vært på en ny titopper, nemlig Fantekjerringkollen, for et flott navn og hvilken praktfull utsikt.
Elvis må stå over tur noen dager framover. Poten hans er langt fra bra, han har fått en ny sprekk etter blodsporet i gatene her hjemme. Dermed er det grønnsåpe daglig, sårsalve, bandasje og potesokk.
Rosa og jeg storkoste oss i det fantastisk flotte været. Vi fant ut turen til Fantekjerringkollen ikke var lang nok, dermed fortsatte vi til Tvittingtjernet,og runden vår ble dermed10 km lang. 
Nå venter dusjen på Rosa, hun skal klippes før turen til Grimstad, må så klart se ordentlig ut før hun skal gå sporet sitt.  Deretter skal jeg legge et nytt spor for henne, denne gangen på jordet og i 100meterskogen vår, der står det masse vann enda, dermed får Rosa trent seg på fuktig underlag.

nydelig utsikt til Skotfoss

18.4.08 sportrening på Osebakken

Sporet staret hjemme rett på utsiden av huset vårt. Lilly fulgte med Elvis i sporet vårt. Frank er fotograf

Vi gleder oss til onsdagens stevne i Grimstad. Vi har fått Pm og skal møte kl 09.00. Vi må tidlig opp vi to.  Vi ligger i hårdtrening og gikk i dag til morgen vårt 3. spor. Dette var lagt hjemme på Osebakken, på grass, asfalt, grus , plank, sand og div annet underlag. Som forstyrrelser,hadde vi med oss Elvis i bånd med tvillingsøsteren min og svogeren  min som ivrige tilskuere. I tillegg møtte vi en tispe som ble luftet på stranda. Rosa hilste såvidt på henne og tok dereter opp sporet igjen. Hun hadde 3 små tap underveis som hun utredet helt flott. Hun kikket 2 ganger opp på meg for å få hjelp, men da jeg ikke tok notis av det, tok hun selv opp sporet igjen.
Vi skal rekke  enda et par spor, vi skal finne et sted der det er veldig fuktig for å få trent på vått underlag. Det er morro å være kommet i gang med sportreningen, kan nesten ikke tenke meg noe som er så fascinerende som å gå bak en god sporhund. OK rundering er gøy det også, og lydighet, og agility og ...........

Sporet går også innom båtplassen

Trening i Tønsberg 16.4.08

16.april var vi atter på trening i Tønsberg, 1,5 time aktiv trening sammen med Sira og Siv Merethe er noe som gir reslutater. For Rosa og meg ble det litt av en opplevelsesrik økt. Jeg har funnet ut hvorfor vi gjør de første 3 øvelser såpass dårlig på stevne og hvorfor hun har reist seg på dekken når jeg har gått. Som før fortalt har hun et hørselsproblem, jeg tror det er større end jeg har ant. Denne kvelden bestemte jeg meg etter anbefaling av Siv Merethe å bruke tegn i stedet for ord til Rosa, det ga et utrolig utslag, hun står som en påle og dekker nydelig. Hun har nesten gått i sirkel foran meg når vi har trent kjappe dekker og stå, dette for å komme foran meg for å kunne se hvilken kommando jeg har gitt. Det er helt klart hun ikke har hørt hva jeg har sagt på fellesdekken. Derfor har hun reist seg med en gang. På dekk under marsj har hun heller ikke hørt meg selv om hun har skjerpet seg veldig, derfor usikkerheten og treg dek, Så har jeg undret meg over at hun ikke har stått på innkallingen med stå, men hvis man tenker hvor hun har hatt fokussen henne, nemlig på munnen min for å kunne lese hva som kom av kommando, ja så har hun vært så fokusert på munnen at hun ikke har sett håndtegnet mitt. Stå under marsj har sikkert gått fint fordi hun da har kunnet tenke seg til at nå har vi hatt dekk, da må stå komme og de resterende øvelsene har hun jo kjent seg igjen i  og ikke hatt behov for å kunne høre så tydelig.
Nå ligger jeg i hardtrening for å lære meg selv å kun bruke tegn på de øvelser vi har hatt problemer med.

12.4.årets første blodsportrening.

Vi skal på første sporkonkurranse 23.april i Grimstad. Det er Dachshundeklubben som arrangerer.
Jeg oppdaget i site liten at påmeldingsfristen var 7. april.
Vi er kommet med og gleder oss veldig.
I går la jeg derfor årets første treningsspor i Borgeåsen. Kan man gå spor der, kan man gå hvor som helst. Borgeåsen er et yndet turområde for både barn, voksne, hunder og hester.
Her lærer man fort å sile ut uvesentligheter i sporet.
Jeg hadde lagt sporstarten helt oppe ved parkeringen, dermed er det garantert mange hunder som har startet i sporet fram til jeg satte på Rosa. I tillegg har det regnet og sluddet noe enormt i natt og formiddagstimene.
Jeg var defor meget spendt på hvordan Rosa taklet sporstarten.
Hun var jublende glad da hun fikk på sporselen og litt vel ivrig i sporstarten. dermed mistet hun sporet etter ca 15 m der det krysset enda en gangvei. Hun søkte og søkte men til slutt fant hun selv tilbake til  sporstart og denne gangen løftet hun ikke nesen fra bakken nei, her skulle hun ikke miste flere spor, det var tydelig.
Hun gikk et nydelig spor og markerte sårleie. Vinklene var ikke noe problem og begge sporoppholdene gikk helt topp, hadde jeg ikke markert disse med bånd hadde jeg ikke sett oppholdene.
Dette tegner bra for årets konkurranser.

Årets første blodspor, Rosa syns skanken var litt uappetittelig og kikket langt etter kjøtbeinet hun pleier å få ved sporslutt. Mor hadde glemt å kjøpe, dermed måtte Rosa nøye seg med en trøtt brødskalk som premie.

9.4.trening i Tønsberg

Treningen i Tønsberg hk.er flyttet fra hall  til klubbens egen bane på Baåker ved Tønsberg. Som vanlig kjørte jeg og Rosa til Sandefjord og satt på videre med Sira og Siv Merethe til Barkåker. Treningen her er virkelig kjøreturen værdt. Vi var bare tre ekvipasjer i kl 2 men innpå 10 i kl 1. Her i klubben har vi veldig dyktige instruktører som har utallige råd å gi når man sliter med ett eller annet.
Rosa lå på dekken, hun flyttet seg en gang for å legge seg til rette.
Vi trente på innkalling med stå. Hun er kjempeflink når vi trener alene, men strsks en stiller seg opp og kommanderer, stopper hun ikke på kommando, rare greier.
Straks det ble skumring fikk hun problemer med dekk under marsj. Vi må til dyrlegen på mandag og få sjekket ørene igjen, det virker som hun  ikke hører meg.

Bildet er fra første utendørstreningen i Tønsberg.

På tur til Fjærdingen 8.4.08 med Catrin

Heldigvis forsvant tåken og vi fikk nyte den flotte utsikten fra Fjærdingen

I dag ble Catrin med oss på tur til Fjærdingen.
Været var ganske grått og trist da vi startet turen fra veien ved Flogstatjenna i Bjørkedalen.
Elvis hadde på seg dekken, han er nyklippt og i det sure været i dag var jeg redd han kunne bli syk.
Jeg har ikke vært på Fjærdingen siden i fjor høst sammen med barnebarna mine.
Det er en flott tur der man får brukt noen kalorier underveis.
Elvis tittet av og til opp på meg og spurte"vil du virkelig ha meg til å gå opp denne bratte  stien". Når han fikk beskjed på å gå, ja så fortsate han.
Jeg hadde de i band hele veien opp unntatt på de bratteste stedene, men 
nedover slapp jeg de løse, det er rett og slett for farlig å gå med to hunder i band når det er såpass bratt. De holder seg kloss oppad oss.
På toppen hilste vi på et ektepar og deres buhund en 13 år gammel hanne.
Tåken lå tett, men plutselig lettet skydekket og vi fikk se den flotte utsikten.
Solen viste seg også en kort stund.

Tåken lå tett rundt toppen av Fjærdingen.

Tur til Valåsen 5.4.08

Rosa og Elvis storkoser seg på tur, man ser de ser ganske så fornøyde ut.

I går var Rosa, Elvis og jeg på vår førstte langtur etter Elvis `poteproblemer og sjauen til Rosa.
Vi gikk rundt Hvitstein til Sørtjern og videre derfra mot Leikåsen, en tur vi ikke har prøvd før. Vi gikk 35 minutter  langs den nye ruten før vi snudde, vi hadde ikke med kart og var usikre på avstandene. Da vi kom tilbake til Sørtjern traff vi en koselig dame med hennes minnicollie Pia på 3 år. Rosa inviterte til lek, men Pia var en liten forsiktig jente. Utrolig å se hva Rosa stelte til med for å få henne trygg på seg. Det lyktes delvis.
Vi slo følge til "jabenken". 2,5 timer tok turen oss.
I dag hadde vi med oss Simen til Valåsen.
Det er bare så koselig å ha med barnebarna med. Mine to elsker å komme på tur, etterhvert er de ganske så garvede titoppere. Har man først gått Fjærdingen og slike topper, da blir Valåsen for småtteri å regne,sier begge guttene. Simen på 6 trengte å få noen lange ventetimer til å gå, kl 14 kom klassekameratene hans på pizza og taco party.
Elvis og Rosa storkoste seg på turen i det flotte vårværet.

Simen peker i retningen ditt vi bor, Her er han på høyeste punkt på Valåsen 253 m over havet.

1.4.08 Rosa kvikk igjen

Heldigvis er Rosa kvikk igjen. Dette kom fort og gikk fort igjen. I dag har hun spist som vanlig og i sta var hun sågar på kjøkkenbenken og tømte boksen med tørt brød. Hledigvis var der ikke mer enn 3 skiver i boksen, hadde den vært full hadde hun vel tømt hele.
Å stjæle mat er hun ekspert på. Håpløst å slanke en slik jente. Best som jeg er som mest kry over hvor flink hun har vært så finner jeg et tomt kakefat eller en tømt margarinpakke og så er vi like langt. Jeg passer på som en smed, men hun er ekspert, lur til tusen, jeg må beundre hennes evne til å følge med i når noe settes på benken og ikke er under oppsyn i 1 minutt.

31.3.08 Rosa er syk stakkar

Det er ganske uvanlig å se Rosa ligge slik helt stille. Håper dette går over fort, så heller ha en aktiv hund rundt bena, stakkars jente

Rosa ligger stille på gulvet. Slapp og dårlig. Det begynte natten til søndag. Hun har kastet opp maten helt ufordøyd og hatt diare.
 Vi fikk melding fra Tønsberg i går, der går slikt blant hundene for øyeblikket.
Vi regner med hun er blitt smittet der og tar det med ro noen dager før vi evt kontakter veterinær. Hun ser ikke en gang på maten når vi byr henne, det er ganske uvanlig til Rosa å være, men hun drikker og tisser.
Vi avlyser treningen i Tønsberg i morgen kveld. Rosa er såpass god nå at jeg ikke vil ødelegge noe med å trene med en syk hund. Å trene skal være gøy.
Vi har meldt oss på stevne i Tønsberg i regi av retrieverklubben 26.april.
Vi gleder oss allerede.

23.3.08 påske med overraskelser.

Torsdagkveld i skolebukta ble vi overrasket av snøvær som etterhvert gikk over i snøstorm. Jonas, Simen og Liv med mormor Lilly benyttet anledningen til å lage denne flotte snømannen.

Jeg har virkelig forsøkt å få til å legge ut video fra stevnet vi var med på i Skien , men nå har jeg gitt opp. Videoen ligger på annen pc, jeg har forsøkt å sende den over, brenne den over, legge den direkte ut, men uansett skjer det et eller annet som gjør at jeg ikke får fram filmen, dere får nøye dere med beskrivelsen av stevnet.
Ellers har påsken brakt mange overraskelser for familien her.
Vi reiste på skjærgårdstur i båten vår straks vi kom hjem fra stevnet i Skien.
Tirsdag, sent på kvelden,måtte vi kjøre hjem i mørket med en syk kaptain om bord. Heldigvis kviknet han til etter en god natts søvn og vi kunne legge ut på tur igjen, denne gangen med tvillingen min med mann og barnebarn om bord i tilegg til våre to barenbarn.
Torsdag på dagen ble eldste barbebarnet vårt syk migreneanfall, og på natta var det svoger sin tur.
Han fikk kraftig astmaanfall samtidig med hjerteflimmer. Heldigvis fungerte det norske helsevesenet perfekt. Dermed møtte vi losskøyta med helsepersonell i Dypingen i full snøstorm og ganske høy sjø kl 3 på natta.
http://www.ta.no/nyheter/grenland/article3423840.ece les hele saken her.
Svoger havnet på TSS og vi kjørte hjem med barn og hunder og la oss til ved kai påOsebakken kl 05.30 i en forrykende snøstorm.
Vi ble i båten til ut på formiddagen før vi gikk hjem i 50cm snø.
vel hjemme var det Elvis sin tur til å bli dårlig. Han har et stygt kutt i ene tredepoten som er betent. Dermed er det full sårstell flere ganger på dagen og penisilinkur.
Rosa er frisk og fin.
At hunder skjønner når de ikke skal være til bry når det er som mest dramatisk, fikk vi oppleve på natta ved møtet vårt med losbåten.
Vanligvis står Rosa og Elvis først i køen når vi legger til land eller inntil andre båter. Denne natta holdt de seg helt i ro, faktisk var det først da losen var reist med pasienten, Leif og jeg lurte på hvor hundene var. De hadde forholdt seg helt i ro i lugaren.

Sol og fantastisk vårvær tirsdag i påskeuken. Simen og Jonas på toppen av Storefjell på Håøya. Vi lå med båten i Skolebukta og benyttet det fine været til enda en titopper tur

Lydighetsstevne Skien 17.3.08

I dag var både Rosa og jeg skråsikre på å klare opprykket til kl 3.
Men desværre denne gangen gikk det ikke heller nei.
Vi var allikevel storfornøyd med innsatsen vår og gleder oss vilt til neste stevne, dette er jo gøy jo....
Sira og Merethe klarte seg imidlertid helt fantastisk flott i dag, opprykk til kl 2, sølvmerke og helt sikkert en plass i toppen avskalaen.
Resultatene våre er som følger:
Dekk 0
Rosa ble nervøs da hun så meg forsvinne ut halldøren på fellesdekken og dermed reiste hun seg og gikk etter meg.
fri v fot. 8
Hun hoppet en enkelt gang og var litt ute i svingen og noen andre småjusteringer.
Dekk under marj 0
Hun hørte ikke jeg sa dekk og dermed var jeg ute med en dobbelt kommando .
Innkalling med stå.5
Her må vi trene mer med kommando og så må jeg studere videoen fra i dag nøye , denne nuller vi på hver gang i dag ga jeg dobbelt tegn og reddet den såvidt.
Stå u marsj. 8,5
apport 7,5
hopp 9
kjegle 9
avstandkommando 8
helhet 8
Ikke verst stigning i resultatene, så bare vent til vi får full klaff på alle øvelsene.

Overskrift 1

11.3.08 trening på Brotorvet,Stathelle

vi ligger i hardtrening mot stevnet fk. søndag i Skien, og vi gleder oss.
I dag pøste det ned når vi kjørte vår daglige tur til langesund.
vi stoppet derfor på parkeringen på Brotorvet på Stathelle, der er p.plassen overbygd og helt ideel til en treningsøkt. Rosa er nå "tent"  fra første øvelse og er kjapp og glad under hele økten. Hun reiste seg på første dekken i dag, men da fikk jeg fortalt henne at dette er helt feil og hun la seg ned igjen straks, virket som hun skjønte hun hadde gjort feil. 
Første innkalling med stå stoppet hun ikke på heller, det ga meg også muligheten til å fortelle henne at dette er feil min skatt.
Det er gøy å trene når hun virker så glad og fornøyd og har slik fart i øvelsene.
Stå og dekk trener vi mye på, hun blir kjappere og kjapere i dekken og står uten tripping.
 Lykkes vi to på søndag kan vi gjøre en flott innsats.

Treningskonkurranse Tønsberg 8.3.08

Gratulerer med dagen jenter.
Rosa og jeg feiret dagen med treningskonkurranse i Tønsberg.
Det ble en variert forestilling gitt, men skal man trekke noe positivt ut av dennë seansen, må det være at hun ble bedre jo lenger ut i konkurransen vi kom.
Flott med slik trening, da får en virkelig sett hva en bør jobbe mer med, og for vår del vil det stort sett si det meste.
Jeg er glad Rosa er kjempeflink på trening,dermed er det bare å vente på dagen der alt klaffer på stevne også, men mye er blitt bedre, også denne gangen hadde jeg full kontroll på nervene, merker jeg de kommer setter jeg meg rolig ned og teller baklengs fra 100 utrolig som det hjelper, jeg merker roen senker seg i meg og alle nerver forsvinner, herlig.
Rosa sprakk etter noen få sekuder på felles dekken.
Her skal det trenes, hun legges ned i dekk overalt flere ganger om dagen nå og fram til søndag.
Fri v fot. 8
hun gikk en nydelig øvelse og var på plassen sin hele tiden, men hun har fått en uvane med å skulle ta tak i handa mi, det skjemte øvelsen såpass at vi fikk bare 8 i en ellers perfekt øvelse. Det skal vi jobbe med fram til søndag
Dekk under marsj.5
 Jeg stoler ikke på at hun dekker, dermed blir hun usikker og øvelsen ødelagt.
Innkalling med stå 0
Straks vi kommanderes overser hun tegnet for stå, kanskje det er her vi har forklaringen, kanskje det er pga kommanderingen hun ikke står. Det skal testes ut. på treningen der jeg er alene, stopper hun 100% av gangene, men i går stoppet hun ikke en gang på de tre gangene vi testet ut øvelsen.
Stå under marsj.6
 Her begynte hun å gå mot meg før øvelsen var slutt.
Apport 8
God fart ut , bra opptak men ikke gallop hele veien hjem, de første par meterne etter opptaket hadde hun ikke særlig fart, men så husket hun på å få opp farten.
Hopp 10
perfekt.
Kjegle 7.
Her stoppet hun brått opp v ed en liten papirlapp som lå på gulvet, dermed måtte jeg dirigere henne et par ganger. men god fart hjem .
Avstand. 7
 Hun trippet litt både opp og ned og siste sitten resiste hun seg helt opp før hun satte seg igjen.
Helhet 7.
Men vi gir ikke opp vi.
Vi gleder oss til stevnet i Skien 16. mars. Vi er sist i første pulje.

28.2.08 daglige treningsøkter i Langesund

Se så nydelig det er i Borgeåsen i februar.

Dagene hos oss er ganske like. Jeg trener i Langesund alle hverdager og har funnet rytmen med å trene Rosa samtidig. Straks vi ankommer Langesund tar jeg henne ut av bilen og vi har en kort intens treningsøkt. Vi trener fart i øvelsene. og vi trener presisjon. Kjappe stå og kjappe dekk.
Jeg legger også opp til hver treningsøkt at Rosa selv skal finne ut hvor kjeglen er plassert. Vi konsentrerer oss bare om øvelsene i kl 2.
Når jeg er ferdig med egen trening, har Rosa og jeg enda en økt med lydighet før vi tar fatt på hjemturen. Hjemme venter Elvis.
Etter en matbit går turen til Borgeåsen,der Rosa og Elvis får lest dagens avis i skogen. 
Tirsdagskveldene kjører vi til Sandefjord og videre med Siv Merethe og Sira til Tønsberg.
Lydighetstreningen i Tønsberg er knallbra. 8. mars har vi ringtrening med dommer.Det passer fint for oss å få en slik gjennomgang før stevnet i Grenland hundeklubb 16 mars. Både Siv Merethe og jeg har meldt oss på stevnet i Skien. Og vi gleder oss......

Simen trener Rosa. De har det trivelig sammen

Vi har vært på lydighetsstevne 16.2.Tønsberg

For aller første gang har jeg kost meg i ringen på et lydighetsstevne.
Jeg har brukt mental trening og jobbet intens med meg selv og det fungerer gitt.
 Jeg var ikke nervøs i ringen i det hele tatt.
Jeg har sett for meg Rosa utføre hver eneste øvelse og det resulterte i at jeg til en hver tid viste hvilken øvelse vi skulle til å utføre, jeg kunne dermed forberede både meg selv og Rosa på øvelsen.
Det var en utrolig deilig følelse å kunne være til stede i ringen selv og kunne prate med Rosa, hun koste seg ordentlig og smilte seg gjennom hele programmet.
Klart vi har mye å jobbe med, men nå har jeg virkelig troen på oss to i lydighetsringen.
At ikke vi to har vært særlig flinke i ringen sammen tidligere skjønner jeg godt. En døv hund og en hysterisk nervøs fører er ikke noen god kombinasjon, tværtom er den dømt til å mislykkes.
Nå gleder vi oss til å gå nytt stevne i Skien i mars.
Vi fikk flg karakterer.
Dekk 9
Rosa løftet en labb em gang og var så ivrig på oppsittet at hun hoppet opp med rompa og kom litt skjevt ut.
Fri v fot.7,5
Hun gikk en nydelig fri ved fot, men var såpass ivrig at hun hoppet og spratt av og til og så tok hun meg i hånda av bare iver. Dette får vi kontroll på.
Dekk under marsj 0
Vi mistet kontakten akkurat da jeg skulle si dekk og dermed ble hun litt usikkert stående og avvente og valgte så å følge etter meg.
Det sørger jeg for ikke skjer neste gang, da venter jeg heller med å gi kommando et sekund i håp om å få kontakt først.
Innkalling. 0
En  flott og fartsfyllt innkalling, men hun overså stopptegnet.
Vanligvis er denne øvelsen bankers, men her må vi finne på noe.
Stå u marsj.7,5
Hun trippet ørlite  ellers flott intensitet.
Apportering 7,5
Hun galloperte ut, men travet hjem.
Hopp 9,5
er ikke sikker på hvor trekket lå.
kjegle 5
Hun overså kjeglen og jeg måtte bruke flere kommandoer for å få henne i nærheten av kjeglen.
Tydelig at hun trenger å trene på å lete opp kjeglen selv.
avstand 8
 Hun var ivrig, men trippet litt både på opp og ned.
helhet 7,5
3. premie.
127 poeng.



.

Ingen ting å si på kontakten her nei

Turer i Borgeåsen 15.2.08

Rosa i svevet etter godbiter. Det er ikke bare mor som er på "slankeren" Rosa tar av noen gram hun også

Borgeåsen i januar. Helt utrolig at vinteren kan være så flott. Vi storkoser oss i det fine været med daglige turer i Borgeåsen.
Vårt nye liv går på skinner for øyeblikket. Våre nye rutiner i ukedagene gir ganske like dager, derfor litt få oppdatteringer. Vi starter dagene i Langesund. Jeg har med Rosa hver dag og straks vi parkerer bilen tar jeg henne ut for en kort, men intens treningsøkt. Deretter sitter hun i bilen et par timer mens jeg trener og så er det på den igjen med en kort intens økt på parkeringsplassen.
Jeg skal si jeg føler jeg får uttelling for den intense treningen. Hun er så ivrig som bare det. Jeg ser resultatet på treningen i Tønsberg på tirsdagskveldene.
Der har vi for øvrig en utrolig dyktig instruktør. Vi er ganske mange på treningskveldene, men hun klarer å gi hjelp til alle med akkurat det vi sliter mest med.

Nydelig vårvær i januar.

tur til Dammane 7.2.08

I dag gikk turen til Dammane, Vi gikk til utsikten og drakk kaffe og koste oss i det flotte vårværet.
Rosa og Elvis storkoser seg med vår danske veninde.

Karin og Rosa på toppen av Frier

5.2.08 Tur til Hvitsteintjern

Vi måtte søke ly under granene da kaffen skulle inntas.

I dag var det ganske utrygt for regn, derfor gikk turen bare til Hvitsteintjern. Men for en flott tur allikevel.
Tåken lå over hele området og skapte en ganske så trolsk stemning i skogen.
Jeg hadde ellers planer om å la Elvis få en fridag i dag, men han så så bedende på meg da vi skulle reise, ja dermed hadde ikke jeg hjerte til å reise fra han. Han storkoste seg og turen ble heller ikke sa veldig lang, 1,5 time brukte vi, men han ligger stille foran ovnen nå etterpå og brummer, Jeg har gitt han smertestillende igjen.
I kveld skal Rosa og jeg til Tønsberg sammen med Sira og Siv Merethe. Det skal bli gy å prøve å trene i hallen der

I Porsgrunn var snøen så og si regnet bort, her ved Hvitstein lå et pent lag kram snø

4.2.08 tur til Mølen og Omlidstranda

Karin på Mølen for første gang. Hun var ganske fascinert av området som jo er ulikt allt annet hun har sett her.

Vi har fått besøk. Karin, min danske veninde, er kommet på en liten vinterferie.
Elvis og Rosa er ellevilde av begeistring, ingen får slik en mottakelse som henne, hun bare elsker hundene våre.
I dag var vi på tur til Omlidstranda. Vi plukket med oss masse rekved etter stormens herjing. Armene våre ble en halv meter lengre av å bære på all veden. Den skal brukes til å male motiver fra skjærgården på.
Rosa og Elvis storkoste seg på turen, jeg hadde kjøpt nye langliner til begge to, på Omlid er det båndtvang hele året. Men etter at begge hadde satt seg grundig fast i kvist og kvast derute, ga jeg opp og tok av linene, vi så heller ikke et menneske, været var jo ikke av det beste, grått og overskyet. Vi kjørte en tur til Mølen også og gikk  en tur, men Elvis likte seg dårlig på rullesteinene, Det ga han hylydt beskjed om. Turen ble derfor ikke så veldig lang, men vi fikk kost oss allikevel.

Karin ble lang i armene av å bære på all rekvden. De blir flotte når jeg får malt motiver på de.

tur til Tangen fort 1.2.08

Man bør vise respekt for havet. Jeg så ikke en eneste båt utpå. Langøytangen fyr i bakgrunnen

I dag startet jeg opp treningen i Langesund. Jeg har kaldt dette for "Jetteåret" jeg skal pleie meg selv og være litt ego. Starte ukedagene i Langesund med ulike treningsaktiviteter. Dette skal bli morro.
 Dermed blir det mange turer på hundene i området rundt Langesund framover.
I dag gikk vi en herlig tur ut til fortet og nød det ville vakre været. Stormen har løyet, men enda blåste det såpass ytterst på Tangen at jeg nesten ikke klarte å stå oppreist.
Rosa og Elvis storkoste seg, men for sikkerhetsskyld hadde de på seg frakk begge to, det ga meg mindre rengjøring da vi var kommet vel hjem .
I går hadde Rosa og ejg en flott treningsøkt  ute på gårdsplassen.
Vi baklengskjedet alle øvelsene i kl 2 for å¨gi Rosa visshet om at ettter avstandskommando, da kommer godbitene. Men vi sliter med å holde farten oppe i øvelsene, Dette har vi tenkt å gjøre noe med.
Framover blir det derfor bare momenttrening med ballbelønning og lek.
Vi gleder oss til treniongen i Tønsberg på tirsdag.

villt og vakkert i Langesund etter stormen Thuva

Tur i Borgeåsen 29.1.08

Flott vær var det iallefall selv om kameravinkelen ikke var den beste.

Elvis hadde ikke bare et sår under potene nei, begge forbenene var infisert. Han hadde tydelige problemer med å støtte seg på de såre potene, heldigvis hjalp det med ro og bacimysilpulver på potene,
I dag er de helt fine, han slet også med ryggen etter langturen til Dammane, dermed blir det ikke flere slike langturer på Elvis før sommeren.
Rosa og ejg hadde en flott treningsøkt i Sandefjord.
Helt herlig å trene hund sammen med andre uten at de er mitt ansvar. Rosa og jeg konsentrerte oss bare om hverandre og samarbeidet med Sira og Siv merethe der det passet seg. Vi gleder oss til treningen i kveld.
Vi har meldt oss på stevne i Tønsberg 17. februar.
I dag har vi vært på en herlig tur Borgeåsen rundt sammen med Gitte og Bailys.
Elvis har så og si ikke hørsel igjen nå. Men luktesansen er ok. Dermed luktet han bål og pølser i Borgeåsen der ungene har leir. Han avgårde i full fart,med mor etter seg i full firsprang. Klart han rakk ungerne før meg. Heldigvis er han snill som et lam, men han er jo stor for barn som kanskje er redd for hund. Han sjarmerte både barn og voksne heldigvis, men jeg må legge opp en annen strategi med han, Kanskje han hører fløyte, jeg får prøve meg fram.

Rosa og elvis i drakamp om en pinne, Bailys holder seg unna slike fighter

22.1.08 tur til Omlid og Mølen

Dette er livslykke på sitt beste, strålende sol over Mølen januar 08

I dag har vi gått tur på stranden ved Omli og en kort tur ved Mølen. Turen måtte bli såpass kort da Elvis begynte å halte, han har fått et sår under tredeputen. Klart det svei da han fikk dette i saltvann.
I kveld går turen til Sandefjord for Rosa og meg. Vi skal møte Siv merethe og Sira og ha en god treningsøkt sammen.

Å få oppleve en slik dag ved havet gir en lykkefølelse som er helt ubeskrivelig

19.1.08 Tur langs kyststien fra Dammane i Brevik til Herøya

Det er nydelig å føle at kroppen fungerer igjen.
Jeg fikk Leif til å kjøre oss til Brevik til Dammane og så gikk vi langs Frier helt til Herøya. Vi traff noen få turfolk underveis, men føret var helt topp og du verden for et flott vær, rene påskestemningen og flott føre, broddene mine hang i bukselinningen hele veien, her var det VÅR..
Jeg vet ikke hvem som koste seg mest, Rosa, Elvis eller jeg. Turen er ganske lang, men kan anbefales på det varmeste. noen steder går du helt nede langs vannet, andre steder helt på toppen med utrolig flott utsikt.
Etterhvert som skumringen seg på, fikk vi oppleve noen fantastiske  perlemorsskyer over Frier. Når jeg en gang blir gammel og grå skal jeg dagdrømme om dette synet. På herøya traff vi en nabo som var grei og kjørte oss det siste stykket hjem.

Vi så utrolig flotte perelmorskyer over Frierfjorden på turen vår.

Påan igjen , denne gangen til Hvitstein og Sørtjern 19.1.08

Elvis nyklippt og med dekken for å holde seg varm, ganske mye overvann på dammen ved Hvitstin pga. mye smeltevann og mildvær

Ove19.1.08

Ryggen min har kranglet såpass en periode nå at vi har måttet flytte sengen til 1. etasje, trappene ble umulige å forsere. Rosa og Elvis er helt herlige når sånt står på. Begge har ligget ved siden av meg helt musestille i de 8 dagene jeg lå til sengs. Det er bare deilig å ha selskap av hund i slike situasjoner.
I dag tok jeg sjansen og gikk på langtur rundt Sørtjern og hvitstein. Rosa og Elvis var ellevilde av glede da de så mor trekke i turtøy igjen.
Været var helt nydelig og føret tålelig bra om man som jeg har gode "kjettinger" på støvlene og staver å støtte seg til.
Ryggen holdt og dermed er vi på farta igjen.

Herlig å slappe av foran en varm ovn etter langtur i skogen.

5.1.08

Nytt år, nye muligheter.
Et helt nytt år ligger foran oss og bare venter på å bli tatt i bruk. Hvilke muligheter innebærer ikke det om vi er villige til å se framover og se hver dag som en gave man kan fylle med det man selv har lyst til.
Rosa, Elvis og jeg har lagt planer for 2008.
Vi har som mål å konsentrere oss om oppryk i lydighet og broncemerke i agility. Videre har vi bestemt oss for å fortsette med titopperne og vi skal bruke mye tid på å male og skrive. Kort sagt tillate oss å konsentrere oss om oss selv og familien. Klart vi skal til sverige også å gå blodspor og vi skal prøve å kvalifisere oss til NM.
Vi har valgt å melde overgang til Sandefjord for å kunne trene sammen med Sira  og Siv Merethe. Gjett om vi gleder oss. Jeg føler på meg vi får et godt år.

kosetur i Borgeåsen 13.12.07

I dag har vi vært på hyggetur i Borgeåsen sammen med Mira, Bailys og Pluto. Vi traff Pasja sammen med en veninde og dermed var vi plutselig en flokk på 7 stk på tur sammen kjemepekoselig, selv om det ble litt for mye for Pluto som ikke likte å få følge av Pasja. dermed måtte han i band. Elvis var hos veterinær tidligere i dag for å få sin Bsprøyte, en til og så er han ferdig. Jeg syns faktisk han virker sprekere enn på lenge. Men han er stiv nå til kvelden,og trenger tydelig smertestillende.
I går fikk jeg meg en overraskelse, jeg leste en artikkel om mat til hund der det sto rå broccoli er giftig for våre hunder, og så jeg som har foret Rosa med rå broccoli i flere år nå. Til kvelden i  dag kokte jeg hennes broccoli. Hun spiste med velbehag. Nå spørs det om ikke vi klarer å få av noen kilo, vi er kommet i siget med hjemmelaget mat igjen, Rosa får en liten porsjon rått elgkjøtt, kjøpt hos Tommys viltslakteri til 5 kr kg, det blandes med 3 store revne gulerøtter, ca 200 g snarkokt broccoli, en spsk tran og en spsk olje, et halvt fedd hvitløk, 1spsk ølgjær og 2x i uken et rått egg. 2 ganger i uken erstattes maten med et rått kjøttbein, jeg kjøper på Meny, en dag i uken er matløs. Denne dagen er vel den vanskeligste å få til når du har en sulten hund.

vi trener lydighet og agility 11.12.07

I dag har vi vært i treningshumør igjen. Vi har trent lydighet i gata vår og brukt lek og brødskive med leverpostei som forsterker. Vi har også brukt klikkeren som betinget forsterker. Vi har trent stå under marsj og kjegle, fri ved fot og apport.  vi har også satt opp en agilitybane i hagen. Jeg bruker store mikadostenger som slalom og et redningsbelte som hjul, en palle som lengdehopp og hagebordet som bord. I tillegg setter jeg opp ulike småhopp der jeg har mulighet, dermed er hele hagen gjort om til agilitybane på et øyeblikk. 

titopperskrus 9.12.07

I går fikk jeg tilkjørt et flott krus med logoen til titoppers turlag på. Tenk jeg var så heldig å bli trukket ut blant over 500 deltakere på titopperen i år.
 Jeg og hundene satser på ny runde med titopperen i 2008, vi får sikkert andre turkamerater eller vi går turene alene, uansett skal vi være med for dette har gitt mersmak. For tiden tar vi det veldig med ro og koser oss hjemme med en tur i Borgeåsen i ny og næ, ser gode venner og forbereder julen.

til NSK sine medlemmer og andre som måtte være interessert 6.12.07

Til medlemmene i NSK avd. Telemark

 

PÅ styremøte 6. november trakk jeg meg som leder for klubben med øyeblikkelig virkning.

Årsaken til dette var følgende.:

Jeg hadde som klubbleder invitert 9 av medlemmene til å delta på instruktørkurs i regi av NKK organisert av Norsk Spanielklub avd. Telemark. Den angjeldende instruktørkandidat søkte pr meil  meg om å bli med på kurs.

Flg. kriterier skal etter NKK sine regler vektlegges når man ber medlemmer delta på instruktørkurs i NKK regi.

 

Instruktørens ansvar overfor Norsk Kennel Klub :

Som ferdig utdannet instruktør med offisiell godkjenning fra NKK har man et stort ansvar.

Som NKK instruktør representerer man ikke bare seg selv og sin klubb lenger, man representerer også NKK, og med det hele det organiserte hundeholdet.

Dette er det også viktig å merke seg for de samarbeidende klubbene som anbefaler kandidater til instruktørutdanningen.

 

Anbefaling fra klubb samarbeidende med NKK

 

Det er et stort ansvar å anbefale en instruktør. Instruktøren er en del av NKK sitt ansikt utad.

Klubben skal derfor ha god kjennskap til medlemmer som ønsker en slik anbefaling. Det er faktisk ikke alle som er like egnet til å være instruktører. Styret i klubben bør derfor forespørre de i klubben som er egnet til å vurdere en slik sak. Er det et medlem man ikke kjenner godt nok, kan man innkalle vedkommende til intervju.

Klubben skal bruke følgende grunnlag for å anbefale en instruktør:

Kandidaten skal:

Være minst 18 år

Være medlem av medlemsklubb

Kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig på norsk

Vise stor interesse for hundesaken

Forplikte seg til å virke som instruktør.

Akseptere og følge de til en hver tid gjeldende regler

Ha et tillitsvekkende vesen.

 

Som man vil se av NKK sine retningslinjer for klubbene er det klare kriterier for å kunne bli utdannet som instruktør.

Jeg hadde som leder i løpet av høsten mottatt flere klager på den aktuelle instruktørkandidaten for måten hun behandlet og oppfordret medlemmer til å irettesette hundene sine på.

Jeg valgte derfor i slutten av oktober å trene sammen med vedkommende for å se om det var hold i klagene.

På treningen fikk jeg bekreftet ved selvsyn at klagene var berettiget. Selv sekretæren i klubben vår kom bestyrtet bort til meg og lurte på om jeg hadde fått med meg en av episodene..

Jeg håpet imidlertid utdannelsen vedkommende skulle delta på ville forandre holdningen til trening av hund.

2 dager før kursstart på en treningskveld tok instruktøren imidlertid hunden sin på en slik måte at jeg som utdannet instruktør og leder av klubben bare måtte gripe inn.

. Jeg viste da til hennes ansvar som instruktør og som klubbens ansikt utad.

 Vedkommende forbeholdt seg imidlertid retten til å ta sin hund akkurat som hun selv ville.

En slik holdning til hundearbeide utelukker helt klart denne personen fra å starte på en utdannelse i regi av NKK.

Hun ble derfor fortalt at hun med en slik holdning dermed selv fravalgte seg å delta på instruktørkurset..

Vedkommende valgte på tross av dette å møte opp på kurset.

Min vurdering etter denne episoden ble, at et kurs over 3 helger ikke endrer såpass inngrodde holdninger til å bruke straff i hundearbeide.

Vedkommende hadde heller ikke i ettertid beklaget det inntrufne.

Jeg valgte derfor å innkalle til et ekstra styremøte og satte opp følgende dagsorden i samarbeide med klubbens sekretær.

 

Sak 88 Instruktørkurs, Godkjenning/anbefaling av instruktører Trinn 1

 

Sak 89 NKK- utstilling i Bø 23.-24. februar 2008 ansvarsfordeling-Jobbfordeling.

 

Vedkommende møtte opp på styremøtet og åpnet selv med å fortelle at hun hadde skaffet seg anbefaling fra to andre klubber og derfor selv gjerne ville betale for kurset. Hun ønsket samtidig å bli løst fra sin kontrakt om å ha 4 kurs i klubbens regi etter endt utdannelse.

For meg var dette helt greit. Da kunne vi avslutte saken.

Styremedlemmene ville imidlertid noe annet.

De ville høre saken fra både henne og meg.

Etter en saklig detaljert framstilling fra min side som kun angikk vedkommendes rolle som instruktør og årsaken til at jeg ville trekke min anbefaling, viste det seg at styret hadde en helt annen innstilling til saken, plutselig var det meg som hadde forløpt meg overfor vedkommende instruktør og stemningen på styremøtet ble meget ubehagelig.

Vedkommende ba flere ganger styret om lov til å betale selv og bli ferdig med saken.

Dette ble avvist og det ble framsatt forslag om å ta en avstemning der man delte saken i to.

  1. Klubben betaler for kurset
  2. klubben trekker sin anbefaling.

Jeg sa klart fra om det urimelige i en slik oppdeling, har man først vedtatt å betale for en instruktør har man sagt ja til å bruke vedkommende.

Spanielklubben skal vel ikke betale utdannelsen til instruktører som skal fungere i andre hundeklubber.

 Først stemte vi derfor om saken skulle deles, styret bestemte dette mot min stemme.

 Deretter ba jeg om å få skriftlig avstemning på neste sak, dette ble avvist.

Neste avstemning viste at styret valgte å betale for vedkommendes kurs.

Uansett hvilket resultat siste avstemning om anbefalingen ville blitt, ville det bli galt.

 Hadde man valgt å gi henne anbefalingen ville jeg oppfattet det som sterk mistillit til meg som leder.

Alle burde forstå at før man tar opp en slik vanskelig sak er den grundig gjennomtenkt, signaler fra styremedlemmer i forkant av møtet tilsa også at jeg skulle få støtte for å trekke anbefalingen.

Hadde resultatet blitt at vedkommende ikke hadde fått anbefalingen, men betalt for kurset, ville det etter mitt syn ført til en forskjellsbehandling av de øvrige 9 deltakerne som etter endt kurs har forpliktet seg til å avholde 4 kurs hver for klubben. Det ville videre vært svært uforskammet overfor vedkommende, Vi vil betale kurset men ikke bruke deg.

Uansett utfall, saken var av en så alvorlig karakter i utgangspunktet at med et slikt resultat av avstemningen kunne ikke jeg sitte som leder for dette styret lenger, større mistillit kan ikke en leder etter mitt syn oppleve.

Jeg valgte derfor å trekke meg som leder av klubben.

Saken har i ettertid fått et farselignende preg.

Klubbens instruktører ønsket et oppklaringsmøte med styret og kom på møtet med krav om å få meg gjeninnsatt som leder.

Møtet resulterte i at vedkommende instruktørkandidat trakk seg fra utdannelsen.

Instruktørenes talsmann i styret la fram disse to ulike forslag til løsning på styremøte 28.11

1.      styret innkaller til ekstraordinært årsmøte for å få gjeninnsatt Jette som leder

2.       Styret underkjenner vedtakene på styremøte 6. november da man ikke fulgte kravet fra leder om skriftlig avstemning og Jette fungerer som leder igjen

 Styret ønsket ingen av disse løsninger men oppfordret meg til å stille til valg på ordinært årsmøte i februar.

Holdningen til styremedlemmene bekrefter mistillit begge veier.

 Ikke alle styremedlemmer er på valg i februar, derfor er det ikke aktuelt for meg å stille til valg på et slikt tidspunkt.

 Å selv kreve ekstraordinært årsmøte på denne saken mener jeg vil splitte klubben på en slik måte at det ikke gagner noen..

Jeg har som leder gjort jobben min og tatt tak i en vanskelig sak.

Jeg har holdt meg til sak og ikke blandet inn andre roller vedkommende har i klubben.

Jeg har tatt konsekvensen av styrets klare mistillit til meg som leder

Jeg ønsker ikke å bruke min fritid på konflikter

Etter 5 års innsats takker jeg derfor for meg.

 

 

 

på tur til Sørtjern23.11.0

I dag har vi vært på tur  med Felix og Marianne, vi gikk til Sørtjern og Hvitstein, en flott tur i fint høst/vintervær.
Elvis påtok seg oppdragerrollen overfor Felix som er en livlig sjarmerende unghund.
Felix sjarmerte seg inn på Rosa som ikke var i humør til slik beiling i dag. Rosa prøvde på mange vis å vise hun ikke var interessert, men er man ung mann med mange hormoner sprettende i seg er det ikke lett å la en dame være. Elvis var kostelig når han voffet og med kroppsspråk fortalte Felix at nok er nok. Det er herlig å se slike hunder som er så glade og trygge på seg selv og som har fått sjansen til å lære seg hundespråk.
Hunder som ikke hele tiden er på vakt overfor sine mennesker av angst for hvornår de neste gang skal bli tatt, vil også vise en annen tryggere oppførsel over for andre hunder når de omgås.

rundering i mørke 20.11.07

De siste dagene har gitt meg stå på lyst igjen og Rosa og jeg valgte derfor å rundere på kvelden. Rosa var sulten,hadde sin matløse dagen mandag og skulle først ha mat igjen etter runderingen på kvelden. Hun var første hund ut og jobbet som en drøm, men på de 3 første slagene var hun såvidt inom meg og hev bittet før hun satte ut til figuranten igjen,  jeg ba figuranten ikke ta kontakt med henne før hun igjen hadde vært inne hos meg på ordentlig. 4. slag gikk perfekt. Jeg leste en artikkel i Canis i går kveld der en trente i lange kter for å trene utholdenhet. Jeg tror vi alle er kommet såpass langt at vi kan jobbe sånn vi også.

båttur i november 20.11.07

En herlig helg er forbi.Vi fikk besøk av min tvilling Lilly og mannen hennes, fredag . Da Leif kom hjem fra jobb kl 14 hadde vi pakket båten og så bar det avsted på bølgan blå
Vi fisket og pratet og koste oss alle unntatt Elvis. Han liker seg ikke i båten mer. Han er redd og har tydelig ondt når det vipper litt. Heldigvis var det havblikk hele helgen og vi fikk masser av fisk.
Elvis nektet å gå på land fra båten, Leif måtte bære han, heldigvis veier han  ikke er end 40 kg, men det er sannelig nok når det er flere ganger han skal opp og ned. Vi får gjøre som på fergen til Finland, ha med tissekasse om bord. Da skal han kun løftes inn og ut 2 ganger, båten er stor nok til det.
Rosa er utrolig nysgjerrig hver gang vi haler opp nye fisk og hun koser seg om bord. Hun har fast plass i sofaen, der ligger hun også om vi spiser rettt ver hodet hennes. Hun har nesen klistret til sofaen uansett hvor lekker mat vi spiser, vet at tigger hun der er veien til golvet kort. positiv forsterkning virker.

varmende støtte 16.11.07

Etterhvert som nyheten sprer seg i klubmiljøet får jeg flere henvendelser fra sjokkerte medlemmer. Jeg kan bare si som før at jeg selv er forundret over styrets handlemåte.
I dag har vi vært i Borgeåsen og gått pinnespor. Jeg la ut  8 små tørre pinner med ca 10 meters mellomrom og en større som sporslutt. Jeg la 2 slike spor og så gikk vi en vanlig kosetur på en times tid før Rosa ble satt på det første sporet.
Hun fant 4 og sporslutten. Så her har vi en jobb å gjøre. Ved hvert funn fikk hun masse ros og godbiter,ja gjett om det ble juleaften. Jeg tror det må være veien å gå for hennes del.
Elvis ble satt på samme sporet, han fant de resterende pinnene.
Etterpå ble Rosa satt på det andre sporet, her fant hun også 4 plus sporslutt. Hun og jeg er blitt enige om at hun skal få gå slike korte spor med mange pinner hver dag en stund framover.

Tøffe dager 14.11.07

Tirsdagens utgave av Varden hadde en flott artikkel om helgens seminar og Rosa var med på alle tre bilder , Elvis på to og jeg på et av bildene, et som ble utrolig koselig å se på, jeg har fått alle tre hjem i posten i dag
Jeg har i dag overlatt alle papirer til nestlederen i spanielklubben.
Klart det ikke var lett å gjøre, men  leve med at jeg skulle ha vært med på å betale for å sende flere "tøffe" instruktører ut i hundeverdenen, nei det hadde ikke vært noe alternativ. Instruktørene i klubben hadde planleggingsmøte i går kveld, med etterfølgende diskusjon om hva de kan gjøre i denne saken, de ønsker et annet styrevedtak. Vi får se hva som kommer til å skje videre.
Jeg er ganske trøtt for øyeblikket og tolker det som en reaksjon på det som har hendt. Etterhvert som nyheten blir kjent får jeg mange tilbakemeldinger fra forundrede medlemmer. Hvordan kunne styret foreta et slikt vedtak ¨går igjen og jeg må si som før, ikke fatter jeg det heller.

språkkurs med Lundquist hundeskole i regi NKK 12.11.07

En flott helg med NKK er over. Språkkurs med Kundquist hundeskole er absolut å anbefale. Å se møte mellom hunder i sakte film og studere språket til hundene våre er spennende og lærerikt. Vi er heldige som har klubben vår der vi hver osdag kan se hunder prate sammen i praksis. Etter en slik helg blir det enda mer gøy å"lese"hund.
I dag har Rosa og  Elvis tatt det med ro i senga ved siden av meg. Migrene er ikke spennende nei. Men flott å ha dyr som slapper av sammen med meg når dagene ikke er helt topp. Til Camilla, vi tar utfordringen men må vente et par dager til med å skrive.

hundespråk er disse tre vennene gode på

Piggen 9.11.07

Ryggen plager meg igjen, jeg prøvde meg derfor på en tur til Piggen sammen med hundene. Det hjalp noe heldigvis. Sammen med treningen på Nautilus håper jeg å bli bra nok til å kunne delta på helgens kurs i hundespråk.
Dagens tenketur til Piggen styrket meg bare i holdningen min om at det var en helt riktig avgjørelse å overlate styringen av klubben til andre. Jeg kan ikke være med på å betale for utdannelsen til en person jeg ikke mener hundeverdenen er tjent med å ha som instruktør. Så enkel er problemstillingen faktisk, men så viktig for hundesaken.

Piggen er besøkt igjen

8.11.07 Blåfjell tur

Blåfjell er like vakker uansett vær

I dag tok jeg med hundene mine på en tenketur til Blåfjell.
En ganske så begivenhetsrik uke går mot slutten.
I helgen var vi  på båttur med det gode skip Nordlys. Rosa og Elvis koste seg om bord. De er begge ganske ivrige hver gang vi får fisk om bord. Spesielt Rosa vil gjerne ha tak i fisken.
Tirsdag var vi på besøk i Sandefjord hos Sira og lille Ludvig. Siv Merethe og Anders har fått et herlig hus og det er koselig å tenke på at de bare er 35 min unna.
Tirsdagskvelden var jeg på ekstra styremøte i spaniellubben. På møtet ble det fattet et vedtak av styret som jeg ikke på noen måte kan stå inne for. Jeg valgte derfor å ta konsekvensen av vedtaket og trakk meg som leder med øyeblikkelig virkning..
 I dag har vi vært på Blåfjell. Vi skulle opp og se hvilket kodeord som Blåfjell har i forb. med bli kjent i ditt distrikt.
Været var litt grått og diset, men turen var helt topp. Det var godt å få sortert tankene sine.
 

Siv Merethe og lille Ludvig ble med på tur i dag sammen med Sira, Rosa og Elvis

Jubi Rosa er godkjent ettersøkshund31.10 07

Juhu  Rosa er i dag blitt godkjent ettersøkshund,,,,,
Monica ringte meg i går til morgen og fortalte hun hadde funnet dommer som ville dømme oss. Måtte bare få en dag jeg også kunne og så måtte dommeren finne dyr for oss. Allerede i dag kl 9 ringte telefonen, vi skulle være i Larvik kl 10. Gjett om jeg fikk travelt med å komme i klærne og få funnet fram vårt skjema med godkjent blodspor, påmeldingsskjema og 250 kr.
Vi møtte Kim og Monica ved Telemarksporten og var i Verningen ved Larvik kl 10 precis.
Vi tok med hundene ned på et jorde der dommeren hadde sett dyrene kl 8 om morgenen, rådyr med kalv. Rosa var litt usikker på hva dette var for noe, fant ikke noe blod noen steder, men da vi viste henne et rådyravtrykk begynte hun å gå og hun gikk og gikk. sindig og rolig og dobbeltsjekket sporet sitt ved å lukte på trestammer og kvister dyret hadde vært innom.Vi gikk i ganske mye vann til tider, men allikevel småtteri i forhold til Bergen. Vi kom til et jorde der Rosa etter ca 30 meter fikk tap. Men da vi snudde fikk hun ferden av sporet til dyret sitt og ble jublende glad, det hadde helt klart snudd på jordet, så vi på sporene.
Hun sporet flott videre og ville til slutt opp en meget bratt bakke opp til noen villaer, da sa dommeren hun hadde sett nok og ville godkjenne henne, gjett om mor var glad, Rosa var mest glad for sitt kjøttbein som hun visste ventet.
Tinka og Kim gjorde en flott innsats, men Tinka er litt for ung, da hun kom til vårt spor tokk hun det i bakspor og etterpå tok hun sporet vårt en gang til, Kim fikk masse skryt og beskjed om å komme igjen til neste år når Tinka var blitt litt eldre og mere moden,

tiende titopper Vealøs er forsert juhu.

Etter en herlig dag som startet i sengen for mitt vedkommende, med hodepine, sto jeg opp kl 15 og reiste på runderingstrening med rosa kl 17. Vi runderte i terrenget rundt Bua i mørket. Det var en utrolig flott opplevelse å se alle hundene jobbe i skogen i mørket. Vi hadde på oss hodelykter som vi slukket når vi lå som figuranter. Hundene var utstyrt med små lys i halsbåndet og bittene var utstyrt med refleks.
Etter runderingen tok vi en snartur inn på agilitybanen til Rita. Rosa tok en runde på banen og var lynrask og veldig sikker. Vippa skremte henne ikke , men litt holdt jeg igjen så den ikke smalt for fort ned.
Etterpå gikk June og Egon Olsen, Merethe og Burt Arild Flid Semb og Jette, Rosa og Elvis Bugge til toppen av Vealøs. Vi spiste sukses terte og drak kaffe på toppen kl 21.10 i måneskin, en fantastisk flott tur og siste titopper i år for meg, tror jeg. Jeg rekker ihvertfall å få registrert meg før 1. november. Vi var hjemme kl 23

niende titopper forsert. 25.10 gikk turen til Dalsfjell i Melum

Utsiktspunkt på veien til toppen av Dalsfjell. Trollbukta på andre siden av Norsjø skimtes i bakgrunnen

Niende titopper er i dag forsert.
Valget falt på Dalsfjell i Mælum. En flott tur i et lettgått terreng.
Nydelig høstvær med strålende sol gjorde turen til en sjelden fin opplevelse. June og Egon Olsen var med oss i dag også.
June lærte meg trikset å slappe av mens man går oppover. Det var nyttig gitt. Dette skal jeg bruke mer når jeg er på turer.
Etter turen trente jeg på Nautilus og så gikk ferden videre til klubben vår for å delta på agilitytrening. Rosa er utrolig flink og en glad hund på banen, etterhvert får vi sikkert resten av hundenetil å bli like glade og fornøyde der.

 

På turen gikk vi forbi dette nydelige skogstjern. Hundene bare måtte teste vannet. I hvertfall Egon og Rosa badet.

Titopper til Blåfjell 223.10.07

Så var vi oppe og utsikten var fantastisk, flott selv om tåken lå tett lengre nede

Etter et par dager med overskyet vær er solen kommet tilbake og June og jeg gikk med hundene på enda en titopper. Denne gang gikk turen til Blåfjell. En fantastisk flott tur i vakker natur. Elvis og Rosa røk i totterne på hverandre da Rosa stjal for fra forsetet på bilen min. Elvis sladret og det skulle ikke Rosa ha noe av. Jeg måtte skille de to hissigproppene. Det er 3 år siden de slåss sist.
 søndag og mandag har vi tatt livet med ro. Dvs jeg har skrevet div artikler til bladene våre og hundene har tatt livet med ro.
 I kveld skal Rosa og jeg rundere og etterpå kommer jentene fra lydigheten hitt og ordner siste rest etter stevnet.

Trolsk stemning i skogen på vei til Blåfjell

Rosa på klubmesterskap i agility 20.10.07

Rosa venter på premieutdeling

I dag deltok Rosa og jeg på vårt første agilitystevne. Ganske vist et uoffisielt stevne, men stevnet ble aavviklet på en meget proff måte. Man hadde virkelig følelsen av å være på,stevne.
 Malin Gravdal på 13 år sto som arrangør. Hun hadde gjort en kjempejobb og fortjener mye skryt og stor takk for et flott arrangemang.
Rosa og jeg deltok både i lag og som enkelt ekvipasje.
 Vi ble disket i vårt første forsøk. Under treningen i torsdags var Rosa for kjapp for meg på vippen og den smakk i bakken før jeg fikk holdt den igjen, Rosa ble litt forskrekket og i dag hadde hun tydeligvis ikke glemt episoden. Da hun kom til stigen trodde hun dette var vippen og vegret seg 4 ganger før jeg fikk henne med over 5. gangen. Ellers gikk hun et flott løp på resten av banen. Bare vent til vi får trent mer, vi to, da tror jeg Rosa blir god. Vi har fin kontakt og hun viser virkelig arbeidsglede.
I lagkonkurransen var vi med på vinnerlaget og faktisk så hadde Rosa best tid av alle deltakerne på denne runden. Endnu en gang tusen takk MAlin for en flott dag..

Alle deltakerne på agilitystevnet .

Årdalsåsen 19.10.07

June er som altid populær blant hundene.

I dag hadde jeg planlagt å få unna en del husarbeide hjemme, men solen skinte fra skyfri himmel og June ringte og lurte på en ti topp tur. Jeg var ikke vanskelig å be nei. Vi lot hus være hus og pakket sekken og dro på tur med June og Egon. For en fantastisk tur til toppen av Årdalsåsen, Jeg har aldri vært der, men det blir garantert ikke siste gangen. Turen opp er ganske drøy med bratt stigning, men utsikten på toppen er bare helt fantastisk. Den må bare oppleves. Vi traff et ektepar og en mann med en liten puddelfrøken på 1 år som  Egon forelsket seg i.
Rosa og Elvis storkoste seg på tur. Elvis er utrolig sprek. Han har ikke fått kortison på en uke, men sannelig om ikke han har det bra for det.
På toppen trente vi pinneplukking. Jeg hadde med meg grensaks. Små pinner ble klippt og så gjemt i lyngen på et lite område, Først plukket Rosa, så Elvis og til sist fikk Egon prøvd seg også. Neste gang skal pinnene ligge i et kort spor.
Vi fant hvitveis på turen opp.- ganske spesielt i oktober.

Se den fantastiske utsikten til havet

Titopperen Piggen er forsert 18.10. 07

Så var vi framme ved Piggen og fikk skrevet i bøkene

I går var vi til kontroll med Rosa hos Nils veterinæren vår.
Han var fornøyd  med utviklingen, men vi ha henne til kontroll hver uke, deretter hver 14. dag og til slutt med 2 mnd mellom.
 Vi er satt opp til 5 nye kontroller.  Han har også tatt allergitest på henne, han hadde ikke i sin lange praksis sett et slikt eksempel med så lite voks med så store konsekvenser pga, tranghet helt innerst. Men Rosa hører i hvertfall nå og det er tross alt det som er viktig, han hadde ikke trodd vi ville oppleve såpass markant forbedring. Vi har vært heldige føler vi.
I går kveld var vi atter en gang innpå 40 hunder til stede på plassen vår ved Bua. Nå må vi stoppe med inntak av flere hunder. Det blir rett og slett for mange på for lite område. Elvis har travelt med å passe på, takker meg til at han er der.
I dag gikk turen til Piggen i nærheten av Hvitstein. Piggen er en av titopperne, Nå har jeg gått 7 av de 10 og vil se om ikke jeg får til å gå de siste 3 også innen 1. november.
Vi var alene på tur i dag jeg og hundene, det er også ok å være alene en gang i blant.
Jeg fikk trent "plukk opp pinner" med begge hundene.  Jeg leste meg til et tips til å få hundene interessert i å plukke pinner i sporet. Dette tipset må jeg så klart prøve ut. Dermed klippte jeg 7 ferske pinner på ca 7cm lengde og kastet ut i lyngen innen et lite område, Rosa ble bedt om å søke de opp og avlevere, dermed fikk hun belønning mange ganger for å plukke opp pinner, Neste gang skal de ligge i sporet og så trener vi av og til plukk opp uten om sporet.

På vei til Piggen i strålende klart høstvær. 1000 ting ventet hjemme, jeg bare måtte på tur i dag i det flotte været

Utsikten var ikke så mye å skryte av, de andre topperne har hatt flottere utsikt .

tur til Hørsfjellet i Bamble 16.10.07

Enda en titopper er besteget.
I dag var vi 5 jenter på tur med 6 hunder.
Vi hadde bestemt oss for å bestige Hørsfjellet i Bamble, 288 meter over havet. Vi fikk allerede problemer med å finne parkeringsplassen, men heldigvis fant vi en lokal Monsen som hjalp oss med å finne veien og utgsngspunktet for turen vår. Det var en ganske strabasiøs tur i et til tidler ulendt terreng, men oppkom vi og skrevet i boken fikk vi. Men JUne og Heidi måtte gå i forveien for å rekke jobben til June. Vi 3 andre kom først hjem til Porsgrunn kl 16.15 igjen, alt for sent til å få hentet Marichen til tiden. Jeg rakk bare så vidt å få skrellt poteter så var det ut av døren for å rekke runderingen ved Bua. Rosa var kjempeflink i kveld. Det var Jørgen som ledet treningen i kveld der vi også fikk innviet våre nye flotte walkietalkies. De fungerte helt utmerket.
Da Rosa og jeg kom hjem kl 20.15 var vi ganske slitne begge to etter en hel dag i skogen.

Monica, Merethe og jeg med Elvis, Rosa, Burt Arild og Tinka

Rosa hører igjen 15.10.07

Nå kan vi puste lettet ut, Rosa har fått tilbake hørselen og vi har fått noe å tenke på.
Vi kom til Nils,  veterinæren vår, og fortalte om hørselstapet.
Han dopet ned Rosa og så fikk hun dyprenset begge ørene, det tok tid.
Det viste seg hun har veldig trang øregang den siste cm i begge ørene. Her hadde det samlet seg voks som hadde klistret seg til trommehinnen og gitt en kraftig irritasjon. Hun hadde også et hull på ene trommehinnen.
Hun ble satt på antibiotika og fikk øredråper. Det var gull værdt å se henne da hun våknet ordentlig til ettter bedøvelsen og oppdaget hun kunne høre. Øynene gikk trill rundt i hodet hennes og hun gliste og lo med alle tenneen sine . Gjett om hun var glad, og det var jeg også.
Hørselstapet var ikke av ny dato, og jo mer jeg tenker tilbake jo mer tydelig blir dette for meg. Nå har vi en forklaring på alle de gangene hun ikke har kommet når vi har kaldt på henne, de gangen jeg har trodd hun sov når jeg kunne komme helt hjem uten at hun reagerte osv.
I morgen skal vi til sjekk hos Niels igjen så får vi se om dder er noe jeg kan gjøre for å forebygge ny dannelse av slike ørepropper. Ut over proppene innerst var ørene helt fine, derfor har jeg ikke hatt sjans til å oppdage det .  Ved vanlig ørebetennelse rister hundene på ørene eller klør seg, hun har ikke gjort noen av delene.

Se så flotte blomster Ropsa fikk etter innsatsen i Finland. Merethe kom med buketten til henne i går.

Rosa har mistet hørselen!

Og så vi da, som hadde sett fram til lydighetsstevnet i klubben vår i dag der vi skulle få en avklaring i om vi skal fortsette med lydighet eller gå over til agility. Nå må vi vente en stund med å få avklart dette, jeg kunne jo ikke stille med en hund uten hørsel. Først skal vi ha Rosa frisk.
Hva som er i veien vet jeg ikke enda, men jeg håper å få en avklaring på mandag når vi skal til veterinæren.
Jeg har vært i Danmark en uke med familien og Rosa er  blitt passet først noen dager hos et vennepar og deretter noen dager hos et annet vennepar begge fra klubben vår.
Da jeg kom hjem sent i går kveld fikk jeg  vite at hun hørte dårlig, og når vi testet henne, ja så viste det seg hun ikke hører noen ting, jeg håper det er ørevoks, men det kan være en betennelse i det indre øre, det kjenns som har hun en hævelse på siden av hodet ned mot halsen, hun har ikke feber og leker som bare det med Elvis. derfor venter jeg til på mandag med å oppsøke veterinæren.

osa fikk denne flotte gaven av Burt og Merethe etter innsatsen i Finland, en elgfot til å bruke på videre sprotrening.

Gjett om vi er glade, vi fik vårt finske camponat med 47 av 50 mulige poeng.

NVCH FIN TRACK CH Desperados Rosalita og en glad eier ved sporslutt

Her kommer kritikken til Rosa oversatt til svensk.

 

Desperados Rosalita N19960/03

Hundförare: Jette Dugge

 

Spåret gjort: 29.9 kl 12.50

Spårningen inleddes: 30.9 kl 15.43

Spåret 26h 53min gammalt

 

Bedömning:

 

Spårvillighet: (0-6) 6p

Spårsäkerhet: (0-12) 12p

Framskridande: (0-10) 10p

Förmåga att reda ut inledning, legor och avbrott på spåret samt markering av bytet: (0-14) 11p

Beteende vid bytet: (0-3) 3p

Helhetsintryck: (0-5) 5p

 

Rosa inleder ett lugnt spårarbete när hon visats till spåret. Rosa spårar ovanligt nära marken för att vara springer, arbetet är mycket spårtroget. Klarar avbrottet vid första hörnet med några kontrollrundor, de övriga hörnen noggrannt på spåret. Markerar någon lega bättre, någon lega knappt godtagbart, legan på andra streckan missar hon helt. Kommer till bytet och stannar för att nosa. Förarens och hundens samarbete är gott och ljudlöst

 

Sammanlagt: 47p, 1:a pris.

 

I går kveld ca kl 17.30 kom vi hjem til Porsgrunn etter en uforglemmelig finlandstur.
 Vi startet hjemmefra fredag morgen kl 06.00  første stopp hadde vi ca en time fra Stockholm der vi ruslet en tur i det finme høstværet i nærheten av en slalombakke, her lå også et lite slott, nærmere en herregård. Vi fikk noen timer til å gå her før vi kjørte til fergen i Stockholm.
Både Vilja og Rosa oppførte seg eksemplariske i baren på fergen, de sjarmerte flere barenfamilier i senk når ungene fikk kose med hundene.
 Begge hunden overnattet i lugarene sammen med oss, Rosa storkoste seg i sengenn til mor og etter sigende gjorde Vilja det samme med Bjørn i hans lugar.
Vi ankom Turku (Åbo) kl 08.00 finsk tid., de ligger en time foran oss. Vi hadde en liten stopp med bilen for å spise frokost og så kjørte vi mot Krouvinummi ca 4 mil fra Turku. Vi hadde en liten stopp ved en matbutikk for å kjøpe kjølttbein til Rosa, tenk jeg hadde glemt benet jeg hadde tenkt å bruke som belønning, hjemme i frysen. I denne butikken fikk jeg testet engelsken min, det gikk over all forventning gitt, og jeg fikk mitt  kjøttbein til Rosa jeg.
Vi fant lekende lett fram til jakthytten i skogen der sporprøven skulle foregå.
 Vi ble møtt av en hyggelig  prøveleder, Tuija Sællylæ som vanligvis er aktiv dommer,men her skulle delta  med egen hund.
Vi ble spurt om vi ville nytte dagen til å slappe av eller om vi ville med i skogen og legge spor.
I Finland foregår alle sporprøver over 2 dager,man møter opp lørdag for å være med på å legge sporene og søndager foregår selve prøven.
Vi hadde så klart lyst å være med i skogen for å lære mer om måten finnene jobber på.
Tuija hadde med seg en ung jente som skulle hjelpe til med å merke sporene, man la bestandig spor to personer sammen. 
Tuija konsentrerte seg om hvor sporet skulle gå og den unge jenta satte merker på trærne i en korridor, slike etikketter man bruker til å prismerke varer med. Et merke på forsiden av treet og et på baksiden på hver side av korridoren, der det ikke var trær satte man merkene på stubber eller stakk grener i bakken og festet merkene med. Sårleier og vinkler samt start og slutt ble merket med røde sløyfer.
Ved sporstart ble det hengt opp hvite plastbelagte a fire ark med  navn på sporleggerne, spornr og klokkeslettet for når blodet ble lagt i sporet. Alle starter gikk minst 50 meter fra veien og alle endte tilsvarende i nærheten av veien igjen, Dette for at sporleggerne dagen etter kunne legge ut dyrefoten i sporslutt rett før ekvipasjen startet selve sporingen. 
Under arbeidet med å merke sporene fortalte Tuija masse om spor og regler for sporarbeidet. 
I finland følges hver hund de første 10 meter i sporet ved at man holder i hundens halsband og forsikrer seg om at hunden er klar over hvor sporet går. Deretter må hunden klare seg selv. Man kan kun si :nei e`n gang om man møter på vilt eller fugl og hunden vil følge fersksporet i stedet. Møter man på nytt et vilt eller fugl kan man si nei igjen men bare en gang for hvert nye møte med dyr eller fugl.
Man fikk trekk om man forsøkte å styre hunden med lina og det var ikke lov å prate med eller til hunden i sporet. Her skulle hunden jobbe selvstendig.
 Fikk hunden tap fikk man hjelp til å finne tilbake til de godt merkede sporene og man kunne allikevel oppnå en førstepremie, fikk man tap igjen fikk man samme hjelpen men kunne ikke oppnå høyere premiering end en 2. premie, fikk man et tredie tap først da nullet man.
Hunden skulle innom alle 4 sårleier og tydelig markere disse.
Sporene var mellom 12 og 1400 meter i vinnerklassen med 4 sårleier og 3 vinkler, i den ene vinkelen var det et avhopp på 15 meter fram, 2 til 5 meter til høyre eller venstre og enda en vinkel 10 meter slik at man startet nytt blod ca 15 meter fra det foregående. man kunne ikke bruke mer end 3 min på sportap i henhold til regelværket, men dommerne sa det kom an på om hunden jobbet, da kunne den få fortsette lengre, makstid på sporet var 45 min, ideel tid 33 min.
 I åpen klasse der Bjørn og Vilja deltok var sporet ca 900 meter med 2 vinkler og 3 sårleier, et av disse i forb med vinkel, ellers samme regler, hadde man 2 ganger 1. premie i åpen fikk man bare g å i vinnerklasse etterpå.



en lysende gul korridor gjennom skogen der sporet gikk

Straks vi var ferdige med å merke de to sporene Tuija hadde ansvaret for, gikk Tuija tilbake alene og la blod i sporene samtidig som hun fjernet 90% av merkene på framsiden av trærne, de på baksiden ble stående til hjelp til orientering for sporlegger når sporet skulle gås dagen etter. De røde sløyfene ved sårleier og vinkler ble også redusert til ca 10 cm sløyfer festet i lyngen eller grasset. Når man fjernet merkene etterpå gikk man i motsatt rettning og hadde en lysende korridor foran seg, lett å se og lett å fjerne.
Vel tilbake på hytta spiste alle mat sammen igjen, gikk i sauna  og så reiste de lokale hjem, vi andre fant madrasser i et tilbygg og gjorde oss klare til å overnatte i jakthytten på gulvet.  Vi hadde en utrolig koselig kveld sammen med de tre jentene som overnattet sammen med oss.
Den ene av jentene var Satu som har bror til Rosa, nemlig Romeo og den andre jenta hadde en sønn av Romeo som også skulle gå sporprøve dagen etter. På oss virket det ikke som finsk hundehold er helt likt vårt, hundene var mesteparten av tiden i bur eller i bil, det virket ikke som de fikk springe særlig mye sammen med andre sine hunder.
I finland har man fått ganske så strenge antidoping regler for hund. Regler vi opplevde alle ristet på hodet av, men samtidig regler man hadde stor respekt for. Ingen av deltakerne på prøven  hadde ennå opplevd å bli testet. Reglerne sa bla at man ikke kunne bruke hunden på stevner før etter 30 dager om de hadde fått smertestillende i en eller anne form eller om de hadde vært i narkose, eks om de var blitt hd røntget.



jakthytten vi overnattet i 40 km fra Åbo (Turku)

Prøvedagen kom de første til hytten allerede kl 0630. Disse stellte til til felles frokost for alle deltakerne og så kom deltakerne i tur og orden, begge dommerne virket hyggelige og greie, den ene var forholdsvis nyutdannet, den andre hadde holdt på i snart 20 år.
 Overdommeren leste aller først opp ALLE sporreglerne og hans egen tolkning av reglerne, deretter ble sporene trukket og så ble hundene hentet fram til skuddprøve, denne foregikk rett på utsiden av hytta der hundene ble bundet opp til trærne med ca 5 meter mellom hundene, Eierne forlot deretter hundene og så ble det avfyrt et hagleskudd ca 20 meter unna. Dommeren med 20 års erfaring fortalte han bare i 4 tilfeller hadde vært med på å utelukke hund fra sporet på grunnlag av reaksjon på skuddet.
Ingen av hundene reagerte på denne testen heller.
 Deretter bar det ut i skogen, vi var heldige med trekningen. Både Romeo og sønnen til Romeo trakk sporene Bjørn og jeg hadde vært med på å legge dagen i forveien, derfor kunne vi få lov å følge i sporet til disse to hundene før vi skulle gå våre egne spor.
Overdommeren skulle dømme disse to ekvipasjene,
Bjørn og jeg skulle dømmes av den mindre erfarne dommeren.
Overdommeren ga seg utrolig god tid til å fortelle for Bjørn og meg underveis i sporet hvorfor han trakk poeng og hva han ellers så etter når han bedømte en ekvipasje.

Dommeren forklarer hvordan han vurderer og karaktersetter hundens sportap

Sønnen til Romeo som var først ut i sporet, mistet sporet 3 ganger og dermed ble resultatet en null.
Romeo sporet derimot utrolig bra, noe som virkelig imponerte var måten han jobbet i vinkelen uten blod, hadde ikke vi vært klar over at her manglet det blod er jeg sannelig ikke sikker på vi hadde sett det på hunden. Han var utrolig sporsikker, hadde litt høy fart i begynnelsen, men gikk ellers et nydelig spor.Helt klart dagens beste sporhund.
Bjørn og Vilja var først ute av oss to. Bjørn har vanligvis mest problem med å holde kjeft i sporet, han forstyrrer Vilja,he,he, men her i Finland klarte han det. Dermed fikk Vilja ro til det hun skulle, nemlig gå sporet selv.og resultatet: prøvens beste hund i åpen klasse med 44 poeng av 47 mulige. Mer er det bare ikke å si om den ting og vi gratulerer hjerteligst.
 Rosa og jeg fikk en lang dag å vente på. Ikke før kl 15 kom dommeren vår og var klar til å dømme oss, så viste deg seg at sporleggeren vår ikke klarte å finne sporslutten på vårt spor, dermed fikk ikke han lagt ut foten i sporslutten, dommeren og han brukte 45 min på å finne slutten. Dermed kom  vi i gang med sporet vårt kl 15.43 det var da 27 timer gammelt. Jeg var fryktelig stolt av hunden min da vi kom til sporslutt etter 27 min, og dommeren svarte :I think so da jeg spurte om vi hadde klart vårt finske championat.
Vi var tilbake på hytta ca kl 17, her ventet deilig middag og sauna.
Begge dagene var Rosa og Vilja med oss i saunaen og stortrivdes med det.
 Etter sauna var det premieutdeling ca kl 19
Rosa ble nr to etter Romeo i vinnerklassen med flotte 47 poeng av 50 mulige.
Vi var på hotellet i Turku kl 9 på kvelden, her feieret vi seirene med å smse og ringe med alle mulige og umulige bekjente før vi kl 22.30 krabbet til køys på rommene våre med hver vår hund.

De glader vinnerne, alle tre Desperadoshunder.

Overskrift 1

På turens siste dag i Finland hadde vi avtalt med Tuija at Bjørn og jeg kjørte tilbake til prøvestedet og fjernet merkene og sløyfene i de to sporene vi hadde vært med å merke dagen før. Vi benyttet imidlertid anledningen til å la hundene våre prøve seg i sporene før vi fjernet merkene.   Deretter bar det tilbake til jakthytten der vi spiste lunsj og koste oss på verandaen, og i skogen der vi plukket tyttebær. Kl 17.30 startet vi opp Caravellen igjen og så var det fergen neste.
Båtturen gikk like greit hjem som til Finland og kjøreturen gjennom Sverige gikk som en lek med Finsk champion  og vinner av åpen klasse i bilen. Kommet vel til Karlstad, ringte PD og ville lage reportasje om spanielklubben.
 Klart vi fortalte om  Finlandsturen og dermed hadde Rosa og jeg besøk i formiddag av en reporter som lager en reportasje til morgendagens PD om turen vår.
Hun kommer i kveld til klubben og skriver mer om selve klubben vår .

Her er vi med vår finske dommer

25.9.07 siste sportrening før Finlandsturen

I går kveld var vi på lydighetstrening i pøsregnvær. Rosa rakk å bli godt våt før jeg kom til å tenke på hun akkurat har vært syk og derfor ikke bør utsettes for å bli kald. Jeg tok henne inn i bilen og tok på henne min jakke for å holde henne varm. I natt lot jeg henne ligge med dyne over seg.
Det ser ut til å ha gått bra. Hun virker pigg og fin i dag.
Kl 12 gikk vi sporet vi la i går i Borgeåsen. Hun slet veldig ved sporoppholdet i dag, gikk nesten helt tilbake til start  og ringet stort, jeg tok ikke tiden på henne ved sportap, men hun gir seg ikke og klarte også i dag å finne sporet sitt igjen, men sårleiet registrerte hun bare såvidt, jeg må høre med Satu hvor mye det skal markeres i Finland.
Nå blir det Finland neste.
Det ser ut som de har en annen form for sporprøve end vi. Alle deltakere møtes her lørdag kl 9 og legger hver sitt spor, deretter har man sosialt samvær med god mat og badstu og alle sover over på stedet. Bjørn og jeg har bestilt hotel men vurderer sterkt å overnatte med de andre.  Vi kjører bort og ser på forholdene før vi tar endelig avgjørelse.Vi startere fredag morgen kl 06.00

vi pakker til finlandsturen 27.9.07

I går var avslapningsdag med en enkelt tur i Borgeåsen for å følge Vilja og Bjørn i sporet jeg la for de dagen før. Vilja er flink , vimer vel mye i sporet men har full kotroll, selv da hun ble forstyrret i sporet av et eller annet dyr, ja selv da hadde hun full kontroll.
 I går kveld var vi en tur i  Bua og koste oss med alle vennene våre, jeg skyller Elvis en unnskyldning, jeg har de siste måneder sagt at hans tid som sjef i klubben sikkert er over, han virker litt dement noen ganger, men der tok jeg feil gitt. to av de unge springerguttene i klubben røk skikkelig uklar, da  skal jeg si gamlefar våknet og sprang rett mellom guttene, han er gull værdt deroppe gitt.
Rosa virket trøtt i går kveld, plutselig fikk jeg se hun  lå og slappet av midt på plassen, helt ulik henne, men hun lader sikkert opp til turen vår. Kl 06.00 starter  vi i morgen tidlig, Bjørn og jeg med Vilja og Rosa, Vilja blir ellers søster og Rosa tante i dag, Mamma til Vilja hadde fått 6 valper kl 10 i formiddag.

vi trener mere spor 24.9.07

lørdag la jeg et spor for Rosa på lekeplassen her hjemme hos oss. Jeg startet på grass og vinklet inn på grus der jeg markerte sårleie. Jeg vinklet videre på grus og endte opp på plen der jeg la vinklene uten blod, jeg var utrolig spent på hvordan dette skulle gå, andre vinkel uten blo gikk nemlig inn gjennom et trett kratt og blodet startet derfor først igjen inne i skogen.
Sporet ble 23 timer, Hun gikk det aldeles nydelig, litt langt ut i første vinkel, men jeg lot henne gå og hun fant tilbake av seg selv ganske snart, det var som hun sa til seg selv, ok da må jeg bruke fotspor, la inn ekstra trøkk på nesa, jeg hørte smellingen lang vei, og så gikk det til sporslutt,Eneste negative var at hun ikke markerte sårleiet.
Søndag la jeg et spor i Borgeåsen, denne gangen i skogbunn uten vegetasjon.
Jeg markerte også her et sårleie og lot vinklene og avhoppene bli ganske så lange , jeg ville være helt sikker på de var lengre end det hun får i Finland, . Etter blodoppholdet lot jeg sporet krysse en mye brukt gangsti inntill flere ganger
Før Rosa gikk sporet bandt jeg henne opp ved siden av sporstart og gikk 15 meter unna og skjøt i luften, så gikk jeg tilbake og satte henne straks på sporet, jeg var veldig spent på om hun på noen måte var påvirket av skuddet( hun har tidligere vært ganske skuddberørt) men nei da, det var nesen i bakken med en gang og så gikk det som smurt, denne gangen påviste hun også sårleiet. Det så ikke ut som skogbunden ga hjenne problenmer heller.
Etterpå  koste hun seg med sitt velfortjente kjøttbein,mens jeg la enda et spor  som hun skal gå i morgen, så blir det hvilepause til vi skal til Finland og det blir alvor.
 Vi fikk PM i dag fra Finland, hjelp!!
det var på Finsk gitt. Jeg snedte straks en meil til Satu med bønn om hjelp.
Hun er kjapp gitt, jeg fikk svar ganske så snart med en oversettelse til engelsk, da går det greit å skjønne noe, Det ser for meg ut som ale deltakere kommer til en slik prøve dagen før og legger hvert sitt spor og så koser man seg sammen på kvelden og så går man sporene veldig tidlig neste dag, Vi skal  allerede møte kl 07.30. Kanskje vi skulle ta mot tilbudet om å sove der natten til lørdag, vi får diskutere det.

21.9.07 Finlandsturen nærmer seg

I går la jeg ut et ganske så kort "finnespor" til Rosa i skogen rundt Bua.
Jeg vet hun klarer tid og lengde, derfor skulle vi bare trene disse 2 vinkler uten blod. I dag gikk hun sporet etter 22 timer. Hun tok som vanlig opp sporet kjapt og nøye,og kom seg fort til 1. vinkel uten blod. Hun søkte ut noen meter rett fram,så til venstreog så skjønte hun hun måtte gå over på mine fotspor, i skogsbunden gikk det som smurt. Denne gangen gikk hun ikke tilbake for å sjekke seg selv, men fortsatte rett til sporslutt. Dette skal vi prøve ut på ulike underlag de neste dagene. Vi skal stille godt forberedt i Finland

19.9. Rosa friskner til

Nå har Rosa det betydelig bedre og hosten er så å si forsvunnet.
Men vi savner treningen. Nå var vi akkurat begynt med rundering igjen og fikk et slikt avbrekk, ergerlig er det. Til mandagen har hun vært hjemme i 10 dager og da kan vi heldigvis starte på lydighetstreningen igjen
I dag tok vi en liten treningsøkt på køkkenet.
 Jeg kallte henne inn fra stå og komanderte dekk i døråpningen til stuen. Hun smatt i dekk, det var helt rått å se den farta. Jeg stoppet treningen straks hun hadde fått sin belønning.Etter 10 min jobbet vi videre, jeg kallte henne inn fra sitt og kommanderte stå i døråpningen. Hun var like kjapp denne gangen,jeg kallte henne videre mot meg og kommanderte dekk. Hun smatt så fort ned at hun sklei bortover gulvet. deretter hoppet hun inn på plass. Hun fikk sin velfortjente godbitt og så tok vi en pause igjen for vi trente avstand, Hun begynner å bli god her også. Nå gjenstår det å se hvordan det går den 13. oktober. Jeg har bestemt meg for at dette skal bli dagen vi ser om vi skal gå over til å konsentrere oss om agility i stedet.

Rosa tar livet med ro

Rosa tar livet med ro nå som hun er småsyk

Vi våknet natt til fredag av en forferdelig hoste, det var Rosa som hostet så hun spydde tykt slim. Ok, dermed hadde vi også fått kennelhoste her i familien. Vi tok for sikkerhets skyld en tur til veterinær som ordinerte rimadyl mot smerter og ellers isolasjon i 10 dager. Gjett om jeg var glad hun fikk det nå, dermed rekker hun å bli frisk til finandsturen vår. Hadde vært ergelig om vi ikke hadde kommet oss av gårde pga noe slikt nå som vi har trent og gledet oss slik.
Det er forøvrig første gangen jeg har hatt kennelhoste på mine hunder, jeg visste ikke hvordan det hørtes ut heller, men har man først hørt en hund med hosten, ja så er man sikker med en gang på hva dette er.
Dermed må¨Rosa slappe av en ukes tid  før vi kan gjenoppta treningen vår. 
Elvis har ingen symptomer, men for sikkerhetsskyld isolerer jeg også han fra andre hunder de nærmeste 10 dagene. 

Rosa trener mer sppor

Rosa får sitt velfortjente kjøtbein etter dagens innsats

enda et finskespor

I går la jeg ut et "finskespor" til Rosa etter de siste opplysninger jeg fikk fra Satu.
Jeg klippet til en skumgummipute påca 5x10 cm, gjorde den fuktig med vann og hellte deretter på blod så denne ble gjennomfuktet.
Jeg hadde bunnet fast en line jeg kunne ha rundt magen så svampen slepte etter meg under sporleggingen. I sporet var det 4 avhopp. I hvert avhopp hellte jeg mer blod på svampen og sørget for å markere rikelig i sårleiet.  Jeg var mest spent på disse to vinkler i ett strekk uten blodspor, kun med  menneskespor, man går 2 til 5 meter til venstre og vinkler deretter 15 meter og vinkler deretter 10 meter før man fortsetter rett fram med blod, noe mer komplisert end jeg først hadde fått med meg altså. Jeg lot sporet bli 25 timer gammelt og satte henne på rett ved klubbhuset. Hun tok nydelig spor, det så ut til å være mye lettere end med flaskelagt spor. Hun gikk i et flott jevnt tempo uten problemer og markerte alle sårleiene, i vinklene uten spor slet hun mer. dette må vi trene mer på. Hun ringet 2 ganger før hun fant sporet, men hun fulgte bare en enkelt bloddråpe før hun gikk helt tilbake og ringet igjen , denne gangen fant hun sporet langt framme og hoppet over vinklene .etterpå gikk alt som smurt.sporet var langt, men hun brukte bare 35 min. Hun har 45min til rådighet i Finland og har ikke mer end 3 min på å utrede et tap.
Vi føler oss ganske klare til turen  nå.
Tiden går greit
 Lengden på sporet går fint. hun går til sporslutt
Avhoppene markerer hun,
Vinkler klarer hun fint
og så er det bare denne rare løsningen med 30 meter spor uten blod inklusiv 2 vinkler.
Etterpå fikk hun sitt velfortjente rå kjøttbein.
Elvis ventet utålmodig i bilen. Han gikk samme sporet og klarte seg på 25 minutter, men da hadde han så klart også hjelpen av lukten av Rosa og meg.

Rosa på runderingstrening

Endelig følte jeg meg frisk nok til å delta på runderingstrening igjen.
Vi lot Elvis være hjemme, han voffer så det er en gru å høre på når han må vete på standplass, men i kveld skal jeg si Rosa og bjeffet noe vakent mens hun ventet på tur. Det var gøy å få trent rundering igjen, våre venner var blitt ganske så flinke. Med rosa hadde jeg lyst å forsøke meg på en konkurranseøkt, bare for å se hvor hun står.  Hun lå mens jeg hilste på dommeren og gikk fot inn i feltet og gikk strake veien ut i skogen på første søk. Hun gikk ikke så veldig langt ut på venstre side, men på høyre gikk hun ut til hun fant figurant. Hun hadde litt problemer med å gå bak figuranten på veien inn mot mittlinja. var for ivrig. Neste slag gikk hun pent ut men så luktet hun ferten etter figuranten og dermed nyttet det ikke at jeg kallte, hun gikk til figuranten hun.
Neste gang skal vi sende figuranten bak i feltet før vedkommende avanserer i terrenget. Men det var gøy å teste ut hvor hun sto, nå som det er såpasss lenge siden hun runderte sist.
Vi vet vi må trene mer på rett ut og lydigheten når vi går tilbake med funnet figurant.

Båttur med innlagt lydighetstrening

Utrolig flotte farger en september kveld med 18grader, nesten tropenatt

Fredag fikk vi besøk av våre danske venner Karin og Hardy. Vi var som vanlig på båttur sammen med de og hundene våre. Rosa elsker båtlivet, det samme gjør Elvis, men han blir straks mer redd når det kommer bølger.
Karin hadde med seg en sjokoladekake, Rosa fant ut den luktet nydelig, dermed forsvant hun ut av syne med den og storkoste seg med en havl langpannekake, helt til Elvis oppdaget henne og sladret med kraftig voffing.
Under landligge i Andedammen tok vi en kort treningsøkt på land. Nå begynner vi å få sving på innkalling med stå og dekk. Endelig!! Hun står som en påle straks jeg bruker tegn for stå og hun begynner å få noen kjappe dekker også når hun kommer mot meg. Gjett om viu har trent mye på den. Det er treningen i stua hjemme som nå gir uttelling. Jeg har kalt henne inn fra kjøkkenet og kastet godbitt sammen med håndtegnet. Nå gjenstår bare å få alkt til å klaffe på stevne også.

Karin og hardy elsker dyr,og Rosa og Elvis elsker Karin og Hardy

Finsk blodspor i Borgeåsen

Hjortefoten Rosa fant i Borgeåsen i dag

I går kveld la jeg et ganske så langt "finsk" spor til Rosa i Borgeåsen.
Jeg slepte en hjortefot etter meg  og brukte minimalt med blod i sporet.
I dag til morgen gikk vi sporet. Jeg skal si hun var flink, det virket som hun virkelig hadde sansen for å gå sporet med den slepte skanken, At jeg hadde brukt så lite blod så ikke ut til å lage vansker for henne i det hele tatt. Jeg skulle ønske hun hadde markert sårleiene litt bedre. Det spørs om jeg må stoppe henne der og gi henne en belønning når hun kommer til sårleiene. I Finland er det ikke mindre end 4 stk som skal markeres. Spoert er mellom 12 og 1400 meter, minst 18 timer gammelt, har 4 vinkler hvorav det i den ene er et opphold med blod i z form på 2-5meter, ninkel 15meter, ny vinkel og 10 meter etter denne vinkel fortsetter blodet.
Jeg er veldig spent på tilbakemelding fra Satu på min siste meil. Det viser seg at finnene bruker en fuktet svamp som de fyller blod på og trekker etter seg i sporet. jeg lurer så klart på hvor stor denne svampen er. De har også en skytetest på hundene før de går i skogen og går sporet.
Sannelig godt jeg er frisk og har krefter til å trene. det er langt åreise til Finland om jeg ikke hadde rukket å bli frisk. En ting er sikkert, noe tilsvarendse turen til NM i Bergen gjør ikke jeg en gang til om jeg er syk.

Rosa og jeg koser oss ved Bua

Lilly og Frank på besøk

Lilly og Frankl var en tur på Omlidstranda og pakket ned forteltet for vinteren. De overnattet her før hjemreise til Danmark . Vi benyttet oss av det flotte høstværet og gikk en flott tur til Hvitsteintjern. Det var Lilly sin første tur ditt. Jeg har så mange steder jeg gjerne vil vise henne i nærmiljøet vårt.

Lilly og jeg på "ja"benken mellom sørtjern og Hvitsteintjern

Rosa på helgkurs i lydighet

noe gikk veldig fint feks. hoppet der hun fikk 10.

30. august inviterte klubben til lydighetskurs med Sølvi som instruktør.
Sølvi er utrolig flink som instruktør, hun har trent med folk fra landslaget og har tatt masse tillegggsutdannelse vedr. trening og adferd på hund.
Vi hadde delt deltakerne i 2 grupper som møtte til ulike tider lørdag, men trente samme tid søndag. Kurset ble avsluttet med et "ekte" stevne med Marianne som dommer. Rosa og jeg er veldig flinke når vi trener, men straks vi kommer i ringen skjer det et eller annet, selv om jeg denne gangen ikke følte meg nervøs, ja så startet Rosa med å reise seg på felles dekk, Hun fortsatte med å gjøre sjuskefeil hele veien i programmet. Dette var en nedtur for oss atter en gang, jeg lurer på om vi rett og slett skal gi oss med dette her, men nå melder vi oss på stevnet 13. oktober og så lar vi resultatet her få avgjøre om vi rett og slett skal gå over til agility i stedet.
Bortsett fra det nedslående resultatet i ringen hadde vi en herlig helg sammen med hundevennene våre, Jeg føler meg også ganske så frisk etter flåttbittet og ser fram til å få tatt ny ryggmargsprøve for å se om boreliaen er forsvunnet helt.

8,5 på fri ved fot var ganske bra

Blodsporstevne Spanielbua 24.8 7

Etter turen til Bergen var det bare å vente en uke så var det nytt stevne, denne gangen i vår egen spanielklub sin regi.
Det var 10 påmeldte ekvipasjer.
Rosa og jeg trakk spor nr 2 og skulle ut som nr 4
Vi var heldige med trekningen og fikk et spor som gikk rett fra bua.
Gjett om jeg var glad for det med tanke på sporet i Bergen.
Rosa merket at mor var mye kvikkere igjen og gikk som vanlig ut i et sikkert sporstart. Hun gikk det beste spor noensinde, var så konsentrert og spornøye så det var en fornøyelse å gå bak henne.
Dermed vant hun sitt aller første sporstevne med 1. premie med HP og flg. kritikk:
Hunden tar villig an sporet og sporer i passe tempo. Tar vinkler og avhopp på en utmerket måte. En utmerket ekvipasje 12 minutter.
Ja dette var gøy for oss begge
Dagen etter hadde vi meldt oss på nytt stevne på Jevnaker, men det sto vi over og lot BJørn og Merethe reise alene. Her slo ikke mors krefter til
Nå skal vi spare de til vi skal til Finland 30. september sammen med Vilja og Bjørn.

Rosa vant stevnet, Vilja og Bjørn ble nr 3 med deres andre 1. premie. Dagen etter tok de sin 3. på Jevnaker

Besøk på Haukeland for å få en porsjon penicillin. Dette er vel noe av det sprøeste jeg har funnet på

NM blodspor Bergen 18.8.07

Rosa og jeg har deltatt på vårt første NM i blodspor i Bergen.
Jeg hadde ikke tenkt tanken en gang var kjempefornøyd med å ha klart championatet i år. Inger, oppdretteren vår,satte oss på tanken da hun i en annen forbinnelse sa: da skal du vel til NM i år da?. Først virket det som en umulig tanke for meg men etter å ha lest kriteriene for å delta, nemlig 3x1. premie og vi hadde det , hvorav 1 av våre var med  HPbestemte jeg meg for å dra.
Søknad ble sendt og så var det å vente i ulidelig spenning på om vi kom med. Merethe meldte seg straks som sjåffør og privat coach på turen og innen lenge meldte Lilly og Frank, min tvillingsøster med mann, at de også hadde lyst å være med. Flott med egen supportergjeng.
Det skulle vise seg at det var veldig bra jeg hadde med meg alle tre. I slutten av juni fikk jeg et flåttbitt. 14 dager senere fikk jeg feber med sterke smerter i hele kroppen og sov i 3 døgn. etter det hadde jeg ondt en dag og var bedre neste. Vi var alle skjønt enige om at dette var symptoner på stress. Et besøk hos lege da jeg også fikk utslett på ryggen og sterke smerter, viste imidlertid borelia i 2 varianter, en som hadde ligget i kroppen lenge og en som var av ny dato.
Merethe skulle gifte seg 14 dager før NM, jeg måtte stå over brylluppet pga smerter desværre. Over helgen ble jeg innlagt og fikk store doser smertestillende og penicilin intravenøst. Jeg så NM gå fløyten, men kom plutselig på at de da også har sykehus i bergen.|Etter noen dager på sykehus fikk jeg lov å reise hjem på perm og komme oppom og få min daglige dose penicilin. Dermed øynet jeg sjansen for å delta på NM allikevel. Det ble avtalt med Haukeland at jeg kunne komme oppom hos de de 2 dagene jeg var i Bergen
Glade og fornøyde reiste vi avgårde til Bergen og Os der stevnet skulle gå av stabelen. Men når man får mange smertestillende og mye penicilin blir man fort trøtt. Jeg tenkte at herre gud jeg skal da bare gå 600 meter i skogen så klart jeg klarer det.
Jeg ble klokere!.
 Det hadde regnet 14 dager i trekk i Bergen og de siste dagene i enorme mengder selv for Bergen å være.
På stevnedagen kjørte vi med dommer og en deltaker med kjentmann ut til der sporet vårt var lagt. Den andre deltaker skulle først ut og kom ganske snart til bake med en 0| .
Så var det Rosa og jeg. Jeg var optimist som vanlig. Vi skulle gå laangt til sporstarten vår viste det seg, og det gikk oppover hele veien, bratt oppover, først i et bekkefar og deretter i et myrede område. Jeg skjønte snart at her hadde jeg tatt vann over hodet og ikke tenkt på sånt, det er tungt å gå i myr med vann til langt over støvlene!.
Dommeren og sporleggeren gikk i forveien, jeg tror ikke de kikket seg bakover en eneste gang, glad var jeg, så anpusten har jeg aldrig vært i mitt liv og det før jeg i det hele tatt var begynt på sporet.
Endelig så jeg en hvit lapp i det fjerne og visste at der var sporstart. Da var det bare om å konsentrere seg om å sette det ene ben foran det andre.
Ved sporstart var det så vidt jeg klarte å sette på sporline og sele så sliten var jeg, jeg skalv over hele kroppen og tenkte bare på om vi kunne være heldige og starte sporet i flatt terreng så jeg fikk igjen pusten.
Rosa, som er veldig var på meg, startet forsiktig i sporet, ventet vel litt på meg for å se om det gikk greit med mor.
Vi var heldige og startet på flatt terreng, men det hjalp allikevel lite når jeg sank i til støvleskaftene om jeg ikke trådte på de høysete grastustene.
Sporet fortsatte i vekslende terreng, der det ikke var flat myr gikk det bratt opp, vi måtte enkelte steder klatre skikkelig og tilsvarende sitte på rompa og skli ned. Rosa sto flere steder og ventet på meg når hun så jeg fikk problemer i terrenget. ellers syns jeg hun klarte seg fint, jobbet jevnt og trutt. I tredje vinkel jobbet hun lenge før hun fant sporet igjen, men hun ga seg ikke, søkte og søkte. Gjett om jeg var glad da vi fant sporslutt. Jeg fortalte dommeren at jeg vanligvis var sprekere i sporet og litt om årsaken,men hun måtte så klart dømme det hun så. Jeg er ikke sikker på hun ville anbefalt meg som ettersøksekvipasje den dagen nei.
Vi fikk  en  2. premie med flg kritikk:
Tar forsiktig an sporet, løser 1. og 2. vinkel greit, går så ut, men finner tilbake. Noe ineffektivt tapsarbeid i 3. og 4. vinkel. Markerer sårleie.en god ekvipasje som kunne hatt noe bedre framdrift. Finner sporslutt etter 35 min.
På NM deltok det i alt 44 ekvipasjer.
10 fikk 1. med HP og ble rangert
13 fikk 1. premie
3 fikk 2. premie
18 fikk 0
Jeg er ganske godt fornøyd med innsatsen til både Rosa og meg og ser allerede fram til neste år. Da er jeg sikker på vi blir mange flere fra klubben vår som deltar.

Bildet viser tv, Merethe min private coach, Jette, dommeren,sporleggeren og Lilly, min tvillingsøster Foran koser Rosa seg med sitt velfortjente kjøtbein

lydighetsstevne

Godt vi ikke hadde landet etter forrige helg for dette stevnet ble ikke noe å rope hurra for for Rosa og min sin del. Nå har det gått dårlig for oss på 3 stevner i kl 2 . Lurer rett og slett på om vi skal finne på noe annet, nei vi gir oss ikke så lett, men noe skjer inne på banen. Foreløpig vet ikke jeg hva det er,, for jeg følte meg ikke nervøs denne gangen. Men vi hadde en uheldig start. Rosa reiste seg på dekken 5 sek før dekken var over. Dermed fikk ikke vi verdens beste utgangspunkt. Legg til at jeg  kom i seng kl 3 natten før stevnet etter å ha løst floke på floke i forb. med avviklingen av stevnet, ja da måtte det vel gå som det gikk. Rosa leser mor som en åpen bok og følte sikkert stresset lang vei.
Resultatet ble som følger
Felles dekk  O
fri v. fot  6  ( gikk inn i teltet rett før avslutning)  gikk ellers en pen øvelse.
Dekk u marsj O ( dobbeltkommando)
Innaklling m stå.  O  Sto ikke
stå under marsj 8
apport  7 Kjekset og tok opp to ganger
hopp  8
kjegle 7,5
avstand 5 treg til å utføre øvelsen i varmen
helhet 6 helt enig, dette var ikke noe å skryte av.
Men stevnet som sådan var vi stolte av. Det ble knirkefritt avviklet.
Vi fikk skryt av hele opplegget rundt avviklingen . Det var gøy for oss alle

kontakten var i orden mellom Rosa og meg, men jeg hadde for maye annet å tenke på tror jeg

kritikkene til Rosa på sporstevne

Lørdag deltok 15 hunder.
13 tok 1.premie, helt utrolig på et stevne. 2 fikk hederspris 1 fikk 2.premie og 1-3.premie
Rosa fikk championatet sit med flg. kritikk:
Hunden spora godt men fikk ikke line, lit på hunden.
Hun ble nr 7 totalt

Søndag deltok14 hunder.
2 kom ikke til mål. 5 fikk 3. premie, 2 fikk 2. premie og 5 fikk 1. premie derav 2 hederspriser.
Rosa fikk den ene hedersprisen med flg. kritikk:
En svært konsentrert sporhund. Det "smeller" i nesen gjennom hele søket, sporslutt etter 21 min.
Hun ble nr 2 totalt

NVCH Desperados Rosalita

legg spesielt merke til linselusen som forsøker å sole seg i litt av glansen til championatvinneren

sporstevne Luster hundeklub 3.6.07

Søndag morgen sto vi også opp tidlig, denne gangen skulle vi møte opp nesten helt oppe ved Nigardsbreen. Jeg hadde igejn vært heldig med trekningen og fikk spor nr 3. Merethe og Burt trakk nr 5.
Det ble litt oppstandelse i sekrtetariatet når det ble oppdaget jeg var satt på samme dommer igjen. Det var vist vanskelig å få kabalen i hop, jeg ble bedt om å forskyve mitt spor til senere på dagen, men sa nei til det, hadde jeg vært heldig med trekningen så ville ikke jeg gi i fra meg den lille fordelen.
Det var varslet høye temperaturer senere på dagen og da forandrer underlaget seg ganske fort gitt og vanskelighetsgraden stiger.
 Jeg fikk gå som nr 3 men fikk et annet spor, det spilte jo ikke noen rolle hvilket av spornumrene jeg fikk, bare jeg fikk gå tidlig. Vi hadde også denne gangen en hyggelig sporlegger men ingen aspirant med bak.
Rosa sjekket en av sløyfene som var hengt opp veldig lavt og så bar det i vei. Dette var et helt annet underlag og jeg takket snart meg selv for sporet jeg hadde lagt ute på øyene  med veldig lite blod og på mye svarberg og skiftende terreng. Her var det så vidt snøen hadde smeltet og så og si ingen ny vegetasjon, mye veldig tørr mose og mange steder bunn av gamle blader som var som å gå på asfalt. Men Rosa gikk og gikk og denne gangen var jeg fast bestemt på ikke å ta fra Rosa hp en med linebruken min, jeg bare lot linen gli i hendene og holdt den oppe så den ikke viklet seg i busker og trær.
Rosa var dypt konsentrert, dette sporet krevde mye mye mer end gårsdagens. De steder hun fikk tap ved blodopphold sjekket og sjekket hun alle retninger ved å rundere lengre og lengre ut til hun fikk sporet i nesen igjen og så gikk det bare videre i et utrolig behagelig tempo. En treåring kunne med letthet fulgt oss. Hele veien kunne man høre nesen til Rosa lange veier sånn jobbet hun. Vi kom til 3 store oppspark tett i tett som Rosa gikk forbi, jeg tenkte at jeg ville vise at ihvertfall jeg hadde sett sårleiet, så jeg pekte på de og sa her er sårleie, men så fikk jeg i det samme se Rosa påvise sårleiet en meter unna, da var jeg snar til å si til dommeren at Rosa forteller meg jeg tar feil, sårleiet er der. 
Hun var bare et syn der hun gikk med nesen klistret til underlaget på vei mot sporslutt. Jeg var ganske stolt da vi kom til sporslutten og jeg kunne gi henne hennes velfortjente lekre kjøttbein.
Dommeren skrøt uhemmet av Rosa og fortalte hun syntes det var så flott å være med på å se henne jobbe at hårene reiste seg på armene hennes, hun fikk gåsehud av opplevelsen.
Så var det å vente på Merethe og Burt. De var ikke så heldige med sporet sitt. Det gikk gjennom masse dyretråkk og mye myr. Dermed fikk de en smultring, men kunne glede seg over den flotte andre premien dagen før.
Så var det å vente på premieutdelingen.
Vi brukte dagen til å kjøre opp til Nigarsbreen og drakk kaffe, så kjørte vi til hotellet og spiste chips og pølse og så til bake til bresenteret for å kjøpe is, ja hva man ikke finner på for å få ventetiden til  å gå.
Endelig var alle spor gått og premieutdelingen gikk sin gang, I dag var det ikke tretten 1. premier nei.
Det ble to uten premiering, syv med 3. premie,  to med 2. premie fem med 1. premie og derav 2 med HP.
Gjett om jeg var stolt av min 1. med HP, men at vi måtte se oss slått av en strihåret dachs , ok sånn var det nå, beste spaniel ble vi tross alt og gøy var det, selv om det ble sent før vi reiste fra Gaupne igjen kl 20.00
VI var i Porsgrunn kl 03.15 og da var det godt å krabbe i sin egen seng igjen.

Merethe og Burt sammen med Rosa på hennes fødested

Overskrift 1

Her er vi på fergekaien på Manheller.

Sporstevne NSK Sogn og Fjordene 2.6.07

Merethe, Burt, Rosa og jeg var kjøreklare kl 15.40 fredag ettermiddag. Det er langt til Gaupne fra Porsgrunn, men med hundefolk i bilen blir man aldrig tom for noe å prate om. Plutselig var kl 23.30 og vi parkerte på gårdstunet til Inger og Sjur i Gaupne. Vi ble som før tatt veldig godt i mot og fikk disponere eldhuset hele helgen.
Lørdag morgen var det oppmøte på standplass kl 08.30 her gjalt det om ikke å forsove seg.
Jeg var heldig og trakk sporstart som 3. mann, da ble det ikke så lenge å vente. Jeg hadde en utrolig sympatisk sporlegger som også hadde hund fra Inger, nemlig 2 kullsøsken til Vilja i Skien. Vi fikk anvist sporstart og så hverken så eller hørte vi mer til dommeren, aspiranten og sporleggeren som gikk bak oss. Vi hadde fått et terreng som for meg virket veldig greit å gå i,. Det var masse blåbærlyng og jeg tenkte at det måtte være til hjelp for Rosa, da vi nesten kunne se fotavtrykkene til sporleggeren ettersom lyngen var så ny sat den lett lot seg knekke når man tråkket på den. Gjett om vi var glad for å ha lagt og gått spor i pøsregn, for da vi startet sporet vårt øste det ned. Rosa blåste i det og startet søket sitt, hun gikk littegran til høyre og sjekket ut sporretningen, men fant straks ut at det ikke var der sporet startet. og så gikk hun avgårde med nesen godt plantet i blåbærlyngen. Jeg hadde mer end nokk med å holde meg på bena og holde styr på lina. Terrenget ble ganske bratt og ulendt og med dype hull overalt, gjett om jeg sendte en tanke med takk til Bjørn for sporene han lagde i "vestlands"terreng for meg før turen vår til Gaupne. Jeg tenkte også på dette vi hadde lært på sporkursene de siste gangene om å holde igjen i lina for å sikre oss at hunden var på sporet . Jeg holdt ganske hardt igejn på Rosa de gangene hun måtte dobbeltsjekke seg selv etter blodopphold og i vinkler, Jeg ville være sikker på hun var på sporet, var hun ikke det så ville hun sjekke en gang til, trodde jeg, Vi gikk og vi gikk i regnet,og jeg syntes hun var utrolig flink. de første hundre meterne  var jeg så nervøs, jeg bare tenkte på de bak meg som jeg verken så eller hørte, men så plutselig tenkte jeg, det er Bjørn og Merethe som går bak meg og de går og småerter meg , dermed forsvant nervene og vi koste oss gjennom sporet, jeg var aldrig i tvil om at Rosa ville komme til sporslutt, hun markerte sårleiet, men om dommeren så det er jeg usikker på, hun var også innom en bjørk for å sjekke lyngen rundt stammen, jeg tenkte hjortefoten kunne være gjemt der,men torde ikke stoppe henne for å sjekke, godt jeg ikke gjorde det for hjortefoten var ikke gjemt nei, den lå bundet til en stor veltet trestamme godt synlig.Gjett om jeg var glad da hun fant og viste meg foten. Jeg spurte dommeren hvordan han vurderte sporet, han ville ikke svare med en gang, jeg måtte vente på kritikskjemaet som de andre, men da jeg fortalte jeg sto for championatet, sa han allikeve, jeg kunne smile, da viste jeg 1. premien var hjemme og det var hele den lange turen værdt. Gjett om jeg var glad.
 Dommeren fortalte videre at jeg desværre hadde tatt fra hunden HP fordi jeg hadde styrt alt for mye i lina, den skulle ikke brukes til å styre med i det hele tatt. Så kostet kurset vårt i Porsgrunn altså meg en HP.
 Jeg har jo aldrig holdt hardt i lina tidligere, bare stolt på at Rosa finner sporet og går det selv. ergelig var det, men pytt gleden over championatet var stor.
Merethe og Burt stakkars, måtte vente til ved 2 tiden før de fikk gå sitt spor. Det gikk også veldig greit, vi fikk å vite hun lå og vippet mellom en 1. og en 2. premie.  Dermed var det to jenter fra spanielklubben i Telemark som var glade gitt. Å reiste tilbake til gården til Inger og der lage i stand til dommermiddag, var bare en fornøyelse.
Vi serverte tarteletter med høns og stuet gulerøtter/erter.   
Til hovedrett fik vi stekt høne med løk og bacon i fløtesaus, med hjerte og sellerisalat til.
Desserten var tilslørte bondepiker av rabarbra.
Gjett om det smakte.
Sengen lokket tidlig, allerede 23.30 fant vi dynene våre

gjett om vi var fornøyde med innsatsen, nå kan Rosa skrive NVCH foran navnet sitt, det er stort det...

17.mai og fram til 24.5

17.mai tilbrakte Elvis og Rosa hjemme. I år hadde jeg ikke lyst å ha de med i toget. De får masser av miljøtrening  ellers i året så akkurat denne dagen får de fri og kan kose seg hjemme. det er helt greit vi går når vi har pentøyet på. Da vet de det ikke foregår noe annet spennende som de kan være med på.
Fredag rakk Rosa og jeg å gå et blodspor Bjørn hadde lagt ut for oss., det var et spennende utfordrende spor i bratt og  skiftende terreng. Rosa fant fram hun og gjorde en glimrende jobb.
Resten av helgen tok hundene det med ro, dvs vi hadde besøk av Gondola,med hundene Colt og Femke., 2 australien sheppards på 2 år og 6 mnd. Utrolig søte hunder å ha på besøk. Lørdagskvelden var Rosa og Elvis alene hjemme sammen med våre gjester, da vi var i først 6 årsdag hos Simen og deretter i 50 års lag med en tidligere nabo.
Mandagskvelden var Rosa med ved Bua da jeg instruerte valpene, Hun oppfører sege helt topp. Tirsdag var hun atter en gang med på kurs, etterpå trente hun selv. Gjett om vi var fornøyd med kveldens innsats. Hun begynner å bli utrolig bra på fri ved for,og er ganske utholdende , nå skal det bli gøy å begynne å konkurrere. Vi trener stadig korte økter herhjemme med lydighet der vi vektlegger fart og presisjon.
Onsdagskvelden hadde vi det gøy i Bua med innpå 30 hundevenner, utrolig så populært disse kveldene er blitt.
Onsdag hadde bjørn lagt spor bak sanntaket og spurte om vi var interessert i å gå det ene. Selv om jeg har betent akillessene i hælen så må vi jo trene med sikte på turene til Gaupne så jeg bandasjerte ekstra godt og så humpet vi i vei i sporet døgnet etter. Rosa gikk bra, hun fikk litt problemer et sted i sporet, men søkte til hun fant og ga seg ikke, ikke værst med tanke på at det over alt i sporet fantes helt ferske oppspark og spor etter elg. Så nå tror vi vi klarer hjortene i Gaupne også.

Mange ulike raser i spanielklubben, men spaniels er stadig i flertall Her er Rosa sammen med noen av sine mange venner i klubben

Rosa går enda mer spor 15.5.07

I dag kl 11 gikk Rosa sporet jeg la ut kl 9 i går kveld. Jeg hadde 5 steder uten blod i vinkler, men det bød ikke på problemer for henne.  Hun gikk veldig konsentrert hele veien og hadde ikke problemer noen steder, Der sporet var lagt i midten av en grusvei, gikk hun i høyre side av veien. Det var tydelig at vinden førte ferten ditt for hun gikk med lav nese hele veien, men altså ca en halv meter til siden for sporet. Der sporet gikk inn i skogen igjen fulgte hun det imidlertid uten problem.  Jeg ringte med Inger (oppdretteren vår) for å høre om de legger sporene med flaske eller stempler med skumgummipute på tuppen av en stokk som vi gjorde tidligere. De bruker flaske de og. Jeg spurgte også om hvilket terreng det er mest sansynlig vi kommer til å gå i på sporkonkurransen i juni. Det er mest blandingsskog og ren bjørkeskog. Vi må til fjells å gå ogå vi da, nei jeg tror Rosa klarer alt nå. Det vi skal framover er å gå 24 timers spor, gjerne eldre.
I kveld var Rosa med meg på kurs, Hun er så flink til å stå i den ene innhegningen og er helt stille mens jeg instruerer. Etterpå var hun selv deltaker da det i kveld var Sølvi som var instruktør på treningen vår. Rosa var kjempeflink. Vi trente masse ulike øvelser og stort sett var jeg fornøyd med det meste. Hun har god fart på og vi bruker vår nye ball med snor  som belønning. Etterhvert er hun blitt virkelig glad for den og det er mye enklere å få fart på henne når jeg får trukkte henne opp med den.

Bildet er fra påsketuren vår der vi hadde besøk av Liv. hun syns Rosa er verdens søteste hund. Jeg har brukt bildet fordi jeg syns de er så søte sammen

Asfaltspor for Rosa 14.5.07

Etter en heller rolig helg for Rosa, noe som var tiltrengt, la jeg i går kveld et langt spor for Rosa her i området. Sporet begynte på grass, gikk over til å følge asfaltveien i midten, gikk over på grass igjen, deretter på asfalt for så å gå over på grus. Sporet fortsatte på grass, asfalt, grass, skog, grass, grus og til slutt gjennom hagen til sønnen min.
Sporet var  bort imot 1 km langt. Det har pøsregnet i hele natt i bøtter og spann, Trillebåret vårt var halvfull med vann. Jeg tenkte at dette ble for vanskelig med tanke på sporet på asfalten og grusen. men nei da, Rosa gikk og gikk, nesen i bakken og de gangene hun mistet sporet søkte hun til hun fant sporet igjen. Det så ikke ut til å volde større problemer heller der jeg hadde sporopphold i vinkler, Sånne hadde jeg lagt inn 5 stk av, Jeg hadde ikke gjort det lett heller. Der oppholdet startet var det også terrengskifte, men det gikk så fint for henne, det var en fornøyelse å gå, Hun brukte ganske lang tid, men det var fordi hun måtte være så nøye p. ga all regnet, Jo dette er gøy. Vi gleder oss til turen til Gaupne gitt

Bildet er fra sporkurset i klubbens regi

Rosa på Kjerkeåsen

I dag var vi på tur med Heidi og June og hundene Egon og Benny.
 Vi startet fra parkeringen ved hoppbakken kl 09.30 i fint solskinsvær.
Vi startet med  å legge et blodspor til Benny i den bratte lia med ganske steinete ur, trær og busker, June la ut sporet for han i S form .Deretter gikk vi opp til toppen og drak kaffe i gapahuken . På hjemveien lagde vi 3 korridorer til feltsøk ., Alle 4 hunder gikk flotte søk og så gikk vi ned til der blodsporet var lagt. Benny gikk et nydelig spor, helt uten problemer og i et flott passe tempo, At han skulle ha ruset ut så det var nødvendig å bruke natoløkke på han er for meg totalt uforståelig.
Etter sporet fikk alle fire prøvd et par slag med rundering. Gjett om begge mine hunder ligger i ro i kveld.

Her er vi i gapahuken på Kjerkåsen for første gang.

Rosa på sporkurs 4.-6.mai

Klubben vår inviterte til sporkurs i skogen rundt Spanielbua helgen 4.-6.mai. Rosa og jeg var også her deltakere. Instruktører var Helge Omnes og Per Arne Bakken. Helge hadde teorikvelden . Det var 12 deltakere, alle klubbmedlemmer. Dagen etter ble vi delt i to grupper. rosa og jeg kom i gruppa til Per Arne.Han er en utrolig dyktig og sympatisk instruktør. Rosa og jeg fikk masse utfordringer hele helgen, og hun taklet de alle som en. Vi ble utsatt for ulike forstyrelser i sporene og helgen ble avsluttet med at vi gikk paralellspor med Bjørn og Vilja bare 4 meter unna, Sporene gikk over blodspor som vi hadde lagt ut og gått dagen før. Rosa vant ganske klart over Vilja, men det skulle da også bare mangle, hun er jo 2 år eldre og har mye mer erfaring. Vi har nå fått å vite at både Merethe med Burt og jeg med Rosa er sikret å gå 2 spor på 2 prøver d.2.og3. junii Gaupne, da skal vi fire på tur med Lavvo. Gjett om vi skal kose oss. Og gjett om vi skal ligge i hardtrening i tiden framover. Merete har bestilt 15.liter blod til oss to. Bjørn la et utrolig artigt spor for Rosa og meg i forgårs. Vi gikk det i går ettermiddag. Det gikk i ganske så bratt terreng og bokstavelig over stokk og stein og på stier og gjennom leierbål og over svaberg. Sporet var også langt over 600 meter, Rosa gikk det uten problemer. Kvelden før gikk vi et spor i mørket kl 23 om kvelden i Borgåsen som Merethe hadde lagt for oss om formiddagen.. Gjett om det er gøy å gå i mørket. Man har en helt annen følelse med hunden i linen. Rosa kikket bare såvidt opp de få gangene jeg kom til å knekke en kvist.

Hele gjengen som var på sporkurset i mai

Rosa på lydighetskurs på Kongsberg

helgen 27.-29.april reiste Rosa og jeg til Kongsberg sammen med June og Egon. Vi skulle overnatte i lavvo og kose oss med god mat og lydighetstrening. Emilie Prytz fra puddelklubben var instruktør. Hun ble i 2002 verdensmester med mellompuddelen Laddy. Kristin var en dyktig instruktør og June og jeg storkoste oss hele helgen. June er kokke og hadde laget nydelig middag til oss til alle tre dager. Jeg hadde med meg min gode madrass og eget sengetøy så jeg storkoste meg i lavvoen, For June ble det litt kaldt på natta, soveposen hennes var ikke den beste. Klubbhytta var stengt på kvelden og natta, men lørdagskvelden hadde noen glemt å låse av hytta da de gikk. June og jeg snek oss til å sove inne på hytta, men vi sto opp allerede kl 7 og fikk ryddet vekk alle sporene etter natten før det kom noen neste dag. Vi følte oss som 2 rampete jentunger. Det var ganske gøy å kunne jobbe en hel helg med egen hund uten å ha ansvaret for alle andres hunder og trivsel. Emilie syntes ikke noen av hundene hadde nok fart på seg i øvelsene, men jeg var kjempe fornøyd med insatsen til Rosa. Og June og Egon var jeg inmari stolte av. De klarte seg utrolig fint blant de andre, June hadde vi meldt på i nybegynner, hun hadde tross alt bare så vidt tatt appelmerke. men vi fant fort ut hun måtte skifte gruppe. de i nybegynnergruppa kunne absolutt ingen ting, Jeg fikk lært å gå tilbake i treningen og bruke godbiter  igjen.
Gjett om vi koste oss på Kongsberg sammen med June og Egon i lavvoen til Steinar

Rosa på agilitykurs.

Den siste måneden har vært såpass hektisk at jeg ikke har fått skrevet noe på disse sider. Jeg har som et av mine mål framover å sørge for å holde  sidene mer oppdatterte, jeg ser jo mange er innom for å følge oss, beklager oppholdet.
Hele åskeuken var vi på båttur med barnebarn og min tvillingsøster med mann og barnebarn. Vi fikk tid tilågå et blodspormed Rosa og Elvis da vi lå i skutevika. Sporet lå ca 12 timer og gikk i veldig ulendt terreng. Begge hundene var flinke i sporet. i tillegg rak vi noen få lydighetsøvelser hver dag.
14.og15. april hadde vi besøk av Gondola Guttormsen fra Hønefoss hundeklub, Gondola er instruktør i agilityog trinn 3 i NKK. Hun var en utrolig dyktig instruktør. Gondola bodde hjemme hos oss privat. Rosa og jeg deltok på kurset hun hadde i regi av vår egen hundeklub. Kurset ble avviklet ved Spanielbua. Vi skulle vært 10deltakere, vi ble 12, men det gikk kjempefint. Line, kassereren vår i klubben var hjelpeinstruktør. Rosa syntes det var utrolig morro å jobbe med agility. Vi som jobber med lydighet har jo også en kjempefordel i og med vi er vant med å ha kontroll på hundene våre. Senere har vi deltatt på en treningskveld, men vi driver med såpass mye nå at vi må prioritere lydighet og spor en stund framover.

årets første blodspor

I  går brukte vi mesteparten av dagen til ulike forberedelser til kveldens medlemsmøte i Spanielbua. Møtet ble en succes, 44 medlemmer med 36 hunder møtte opp for å se på Tessa og Line demonstrere agility på våre nyinkjøpte apparater. Elvis hadde det travelt med å holde kustus på hele flokken. Rosa bare leker og koser seg, det er så vidt jeg ser henne deroppe. Santos, nevøen til Elvis var også med akkurat som tantebarnet til Rosa, Vilja. Så gøy at de begge har såpass nær slekt deroppe.
I dag la jeg årets første blodspor i Borgeåsen. Jeg ble ganske lang i   maska da jeg etter ferdig lagt spor oppdaget det krydde med soldater i hele Borgeåsen. Jeg fikk pratet med befalet som lovet de skulle holde seg unna området jeg hadde brukt til sporet. Det var heimeværnet som hadde øvelse og forsvarte NRK.
 Jeg lot sporet bli 4 timer gammelt før jeg satte Rosa på sporet. hun var kjempeflink. Vinklene, opphold og sårleie gikk som på skinner i dag Som sporslutt hadde jeg ferdigkokt medisterpølse. Gjett om det var populært.
Klart sporet skulle ha ligget mye lengre men dette var årets første og jeg tenkte motivasjon  i dag. I kveld pratet jeg med oppdretter Inger, hun fortalte hun ofte brukte å legge pinner i blodsporene også, det skal prøves.
Elvis gikk sporet etterpå. Han gikk et helt annet spor på en måte , mye lengre unna det opprinnelige sporet, sikkert pga. kraftig vind som førte ferten av Rosa og meg nedover i lia. Jeg ringte Merethe og vi avtalte hun og Burt skule gå sporet de også. De gikk sporet i mørket sammen med meg. Det var lærerikt. Burt hadde mye roligere tempo ¨å sikkert pga mørket og Merethe lærte mye om når han hadde sportap, nå kunne hun merke på draget å lina når han hadde sportap og når han fant sporet igjen. Dette må jeg prøve med Rosa også. Det var kjempemorro.

Rosa på tyveriraid i sekkene i Bua på medlemsmøtet

På tur til Hvitstein og på konkurransetrening.

I går brukte vi storparten av dagen på å trene ttil konkurranselydighet.
Jeg har bestemt meg for å vektlegge trening mot selve utholdenheten til Rosa, Å kunne jobbe over tid med lengre og lengre mellom belønningene.
Jeg baklengskjedet alle lydighetsøvelsene til kl 2.
Jeg var ikke så nøye på om øvelsene ikke var helt perfekt utført. For meg var det viktig å lære henne at i noen situasjoner kommer belønningen først etter øvelsen "avstandskommando".
 Jeg smurte brødskive med masse leverpostei og la i en boks med lokk.
Deretter trente jeg hele øvelsen avstand. akkurat som i en konkurranse. Straks øvelsen var ferdig lekte og herjet jeg med henne på veien mot boksen med maten,som sto på bakken litt unna oss. Deretter foretok vi hele øvelsen å gå til kjegle, her trodde Rosa så klart hun skulle få belønning,i stedet  lekte og herjet jeg med henne og så jobbet vi med avstandskommando, så lekte vi igjen på vei mot boksen med belønning og hun fikk godisen sin. Så jobbet vi med apportering, straks den var unnagjort, lekte vi og herjet vilt, så sendte jeg henne mot kjegle,lekte etter øvelsen, deretter gikk vi på avstandskommando og fikk hun godis sammen med masse lek og morro. Vi kjedet videre helt til vi kom til dekk under marsj. Mange ganger var hun utrolig frustrert over ikke å få belønning mellom øvelsene, men etterhvert skjønte hun at det ikke hjalp å¨mase og jobbet til hun visste godisen kom etter "avstand."  jeg har bestemt meg å trene slik minst et par ganger hver uke. Kjøre hele programmet etterhvert, og kjede øvelsene baklengs. Jeg vil være sikker på å kunne kjøre hele programmet med henne uten belønning. Senere på dagen trente vi vanlig, da trente vi momenter i øvelser og belønnet så og si hver eneste gang, Hun var da knallgod i mange av øvelsene, Det var en fornøyelse å jobbe med henne.
I dag var vi på tur til Hvitstein med 4  jenter og 6 andre hunder. Vi stoppet ved Indianerboplassen og trente feltsøk. Merethe og Burt var de eneste som hadde prøvd slik søk før. Ja og så oss da. Alle hundene fikk prøve seg og fikk ganske god følelse for oppgaven, neste gang forstår de helt sikkert enda mer. Elvis og Toya som  begge er 10  hadde en liten maktkamp, det gikk greit, ikke noe bitt eller annet, men vi er enige om å ha de med på tur på skift framover, det er ikke noen vits i å drive maktkamp mellom 2 så like sterke såpass gamle individer, det kan ende med mer end bare trusler.
Elvis hadde ellers sit svare strev med å holde styr på de 3 unge hannene, de var villt begeistret for Rosa alle tre og kurtiserte henne til de grader, Hun måtte av og til søke hjelp hos mor eller Elvis.
 I kveld var vi på konkurranse trening. Rosa var bare sååå flink. Vi hadde det utrolig gøy hun og jeg og imponerte Sølvi skikkelig på fri v fot. Vi var bare 4 på treningen så vi fikk god hjelp og den siste halve timen brukte vi på sirkus kunster, det syntes vi alle var herlig morro.

Simen hjalp beste med å trene hund, her setter han fram kjeglen for Rosa

Overskrift 1

Vel hjemme etter møte med representantskapet i Norsk spanielklub  på Hadeland ble jeg møtt av 2 utrolig glade hunder. De hadde vært alene hjemme med Leif siden lørdag morgen. De hadde vært på tur til Sotilvann med pappa Leif og storkost seg i mamma sin seng om natten.
Jeg tok med meg Rosa ut i gata sammen med godisboksen og godt treningshumør. Vi trente fri v. fot , innkalling med stå, kjegle og dekk under marsj. Hun var kjapp og flink på alle øvelsene unntatt på dekken, der hun var ganske treig. Ungene i gata lekte rundt oss og ga oss god forstyrrelse.
De ville hjerne høre Rosa telle, så vi ga de en demonstrasjon i Rosa sine mattekunnskaper. Rosa la sammen , trakk fra, ganget og delte alle mulige kombinasjoner som ga tall under 10.
 Slik som 4x2, 3+6. 8:2.9-3 o.l.
Guttene var dypt imponert og Jonas så stolt som en pave på vegne av bestemor sin hund.

 

Rosa bruker ofte "dirty" triks når hun leker med Elvis, her biter hun han i øret, Frekk er hun....

tur til Sotilvann, lydighetstrening og onkel Elvis møter nevøen sin

I går fik jeg en sms med forespørsel om jeg ville være med på tur. Jeg hadde planlagt rengjøring i det fine vårværet, men lot meg overtale til å møte Ida fra Tønsberg for å gå tur til Sotilvann i det fine været.
Det var første gangen vi var på tur med Ida og amerikanerne Heidi på 3 og Bacus på 8.
Elvis og Rosa storkoste seg med sine nye venner. Føret var ikke det beste, men det spiller mindre rolle når solen skinner og det er skikkelig vår i luften.
I dag har Rosa og jeg trent lydighet. Jeg har fått meg boken "på vei mot 10eren" etter anbefaling av Inger Handegård. Boken gir meg inspirasjon til å trene. Den inneholder foreløpig masse kjent stoff, men jeg er sikker på jeg kan buke mange av tipsene. Boken er skrevet i et meget lettfattelig språk og med gode forklaringer til de holdninger forfatterne gir uttrykk for og med godt begrunnete forslag til konkret jobbing med hund. Rosa og jeg fant i hvert fall fram belønningsboksen vår igjen etter anbefaling av forfatterne. Jeg testet den ut ved å sette opp kjegle. Jeg satte godisboksen med lokk på bak Rosa og sendte henne mot kjeglen. Hun gikk ganske motvillig ut, ville så klart til godisboksen i stedet. De første sendingene mot kjegle gikk veldig tregt. Hun kikket mot boksen og mot meg og hadde lykkelig glemt at man først gjør jobben sin og så henter man sin belønning.
Etter 4 sendinger gikk det opp for henne at jo fortere hun sprang mot kjeglen des fortere fikk hun boksen. Etter bokens anbefaling lekte jeg mye med henne samtidig som jeg tok boksen for å åpne den for henne. Leken skal etterhvert kunne erstatte boksen på konkurranser, der boksen venter på utsiden på henne når vi er ferdig med jobben
Denne belønningsformen gir meg god mening i forhold til å få henne til å holde ut på stevne uten belønning mellom øvelsene.
Forøvrig har vi meldt oss på lydighetskurs i kongsberg siste helgen i april. Vi skal se på de treningsmetodene Emilie Prytz bruker. Jeg vil gjerne utvikle meg og se på andre måter å instruere på, jeg kommer til å plukke med meg det jeg føler for på kurset.
Vi hadde ellers en flott opplevelse onsdagskvelden ved Spanielbua. Vi fikk besøk av en ung goldengutt Santos. Vi har møtt han en ettermiddag i Borgåsen. Han er veldig lik Elvis og kommr fra samme kennelen. Eierne er gode venner av mine hundevenner Siv Merethe og Anders som harSira, niesen til Rosa.
I ettertid har vi sett på stamtavlene til våre to goldengutter og ganske riktig, en bror av Elvis er pappa til Santos. Tenk så gøy å ha kontakt med så nær slekt. Ganske snart skal jeg sette inn bilder av de to sammen. 

Ida,Bacus, Heidi, Elvis og Rosa storkoser seg ved Sotilvann

tur til Hvitstein

I dag hadde vi en herlig langtur. Vi fikk melding fra Gitte som også hadde lyst å være med på turen. Vi møttes med Merethe og Gitte på parkeringen ved Hvitstein. Gitte hadde med seg vårt lille nye familiemedlem Coffie på 8 uker. Han fikk sitte på arm og i sekk på store deler av turen, men innimellom gikk han på sine små bein og studerte denne underlige verden med alle de store hundene. Vi tok første rast på "jabenken" her fikk Merethe tlf fra June og Heidi som var på vei til samme sted som oss. Vi ventet ved benken til de kom. Våre 5 vofser brukte tiden til å søke etter godbiter på den snedekte myra
Det var stor stas for både mennesker og dyr da Heidi og June kom fram til oss. June var litt bekymret for om våre tisper vilekomme overens med Rotwaileren hennes på 10, men det var  helt ubegrunnet. Alle 8 hunder gikk veldig fint sammen, nå hadde vi så klart med oss Elvis som er snar til å be ungguttene dempe seg. Vi hadde en flott episode der Burt på 4 måtte fortelle unghunden Egon på 1 hvordan man oppfører seg. Egon er ganske tøff og uredd og uten respekt for stort sett andre end Elvis. Han lærte å ikke tulle med andre voksne hanner.
På kvelden var Rosa med på lydighetskurs, men denne gangen lot jeg henne sove i bilen  i stedet for å være inne i hallen mens jeg hadde 1. kurset.hun blir så mentalt sliten av å se meg trene med de andre hundene.
Hun var bare så flink da vi trente lydighet denne kvelden. Hun gik så nydelig fri vet fot  og alle de andre øvelsene utførte hun til mors store tilfredshet. Dermed begynner stevnet i juni å friste igjen.
Vi må jo også vise at vi kan på lik linje med de to søstrene på vestlandet.

Langhelg i båt

Endelig hadde vi hellet med oss og det passet for oss alle  4 å ha langhelg i Nordlys.
Vi la ut fra Osebakken fredag kl 16 i flott solskinn. Vi hadde bestemt oss for å spise varm mat i båten på vei ut Frier. Elvis og Rosa storkoste seg i båten hele helgen. Vi fikk bekreftet det vi har hatt mistanke om en stund. Når Elvis er urolig i båt når det sjøer litt er det fordi han får ondt i leddene. Straks han fikk smertestillende var han så rolig som bare det uansett hvor mange bølger vi støtte på. Fisk fikk vi også denne gangen, ikke allverden riktig nok men 8 torsker på velkiloen gir da noen middager,
 I dag var vi på tur i Borgåsen for første gang etter en laang pause på 14 dager. Rosa og jeg fikk også trent litt lydighet. Ikke værst med tanke på at vi gjerne vil stille på konkurranse i juni på vårt eget stevne.
I morgen skal vi på langtur med Burt og Merethe og da håper vi å få trent noe lydighet i samme slengen.

Elvis har fått seg varmedress til langturene våre. Har ser ut til å være fornøyd med den. kommer glad springende, den betyr jo laaangtur...

Overskrift 1

nytt år nye sjanser 19.2.07

I dag gikk vi  hjemmefra og til porsgrunn, videre over brua,ut vestsida, til Menstadbrua og videre over Borgestad hjem. 10,5 km er strekningen. Vi brukte litt over 2 timer.
Begge hundene måtte i dusjen etterpå.
I kveld fikk vi besøk av en kollega av Leif med en dachshund, Odin på 6 mnd. Elvis sa klart og tydelig ifra om at her oppfører du deg gutt. Men Odin er en liten tøffing , det tok derfor innpå 10 min før han tok signalene og oppførte seg slik Elvis ville. Rosa sa enda mer tydelig ifra om at henne respekterer man når man er 6mnd. Det er artig å se hvordan de oppdrar en slik valp. Det kan se ganske så tøft ut, men jegstoler 100% på at mine hunder vet hva de gjør og at de ikke biter under noen omstendigheter.

blodspor opp i hverandre.4.12

At det går an. Noe så fjollete. Jeg la blodsporet i går opp i sporet jeg la for 2 dager siden.
 Rosa sleit veldig i sporet til å begynne med. Det hadde også regnet utrolig mye hele siste døgnet. Men da hun først fikk gått ca 100 meter så gikk det mye mye bedre. Hun tok fint vinkelen med opphold, også strekket med opphold gikk veldig greit, sporet var langt gitt, mye lengre end noe jeg har lagt tidligere. 1126 talte skrittelleren. Ca halvveis fikk hun problemer og gikk feil vei, det visste jeg helt sikkert. Her må noen ha krysset vårt spor for hun gikk målbevist videre helt til hun kom til et band som ikke var vårt.
 Vi gikk tilbake til der jeg viste sporet gikk. Hun tok det opp og fulgte det ganske lenge men da vi kom mot slutten fant hun sporsluttstedet for blodsporet vårt som bare var noen dager gammelt, Klovn jeg var som la de opp i hverandre. Det var ikke mulig å finne sporslutten.
Jeg hentet Elvis, men han gikk på akkurat samme måten som Rosa og gikk sporene feil der hun gikk feil. De pleier ellers ikke å gå helt identiske spor selv om de går samme sporet. Dermed ligger sporslutten stadig i skogen og venteer på oss. Vi får hente de senere.

Noe så ergelig, ingen middag på oss to i dag nei, den ligger ennå i Borgåsen

pinnespor med godispakker

I dag gikk vi til Borgåsen i mildt overskyet vær. Ikke til å tro det er 1. søndag i advent.
Jeg hadde med meg 15 småpakker med elgkjøttdeig. Jeg "parkerte" Elvis og Rosa i skogen og la ut et pinnespor der jeg på de første 7 pinner, gjemte småpakkene i bakken og la pinnene over. De neste åtte pinnene la jeg rett på bakken etter først å ha rotet i bakken under pinnen. Jeg satte opp merkebånd ca 3 m etter pinnene. Det fungerer. Rosa var utrolig spornøye og fant alle pinnene, Jeg sørget for at det var jeg som fant de første 7 pakkene og ga henne de etterhvert. Da vi kom til pinnene uten pakkene under fikk hun pakken fra meg i stedet for å finne de på bakken. Det gikk veldig greit. Men jeg vil få enda større pinneglede fram i henne ved å klippe 20 cm lange pinner til sporet neste gang. Poenget mitt er at hun uansett registrerer pinnene, sporet går hun perfekt. Kan jeg legge såpass store pinner i sporet at vi kan ha skikkelig drakamp om hver eneste pinne som avsluttes med godispakke bestående av kjøtdeig, ja da må hun vel for svingende bli så opptatt av pinnene at hun tar de opp med glede og ikke bare av plikt for å få lov å gå videre. Elvis gikk som vanlig et perfekt spor. Han er spornøye og finner hver eneste pinne i tillegg til at han avleverer perfekt hver gang. 
 Elvis bråker like mye  som før når han venter på standplass, jeg lukker ørene .
Før vi  begynte på hjemturen la jeg ut et blodspor på ca 800 m med vinkler, opphold , sårleie og hele pakka, skal bli gøy å se hvordan det går i morgen, det øser ned og skal regne hele natten og morgendagen med. Vi får se i morgen. Vi må gå sporet uansett vær, middagen til begge hundene ligger nemlig som sporslutt..........

Rosa i farte, Elvis venter på tur.

Elvis møter slekt 2.11

en travel uke går mot slutten. I dag gikk vi opp til Borgåsen og Rosa gikk først blodsporet jeg la ut i går ettermiddag. Jeg hadde to store kjøttbein i slutten av sporet.
Jeg syns ikke hun gikk så veldig bra til å begjynne med i dag, det tok seg opp etterhvert og hun kom seg til sporslutt og fikk sitt velfortjente kjøttbein.
 Til hennes forsvar skal det sies at hun er blitt kjørt ganske hardt fysisk denne uken. I tillegg til turene våre med innlagte treningsøkter har hun sprunget etter ball opp ned hoppbakken i håp om å få litt flere muskler og mindre fettdepoter.
Da begge var ferdig med sporene fikk de spise sine to flotte bein mens jeg satt og koste meg i det milde været i skogen. Et ungt par kom forbi med deres goldengutt på 11 mnd. Det viste seg å være et vennepar av Siv Merethe og Anders og Santos sogoldengutten het viste seg å være fra samme oppdretter som Elvis. Vi avtalte tur sammen på mandag. Begge tar med seg stamtavlene så vi får sett hvor nær slekt de to er, de er ganske like i ansiktene. Elvis morsket seg skikkelig overfor Santos, han så sikkert atferdstrekk hos Santos vi andre ikke rakk å se.

Tenk å finne et slikt deilig kjøttbein i enden av sporet.....

spor i sand 1.12

I dag la jeg først et pinnespor  med 8 pinner og deretter et blodspor til å gå dagen etter. Rosa er ikke for fem flate ører interessert i pinnene, sporet betyr alt for henne.
 Jeg har nå prøvd utallige ganger å stoppe opp når vi kommer til pinnene som jeg enten merker før eller etter, hun skjønner jo at hun ikke kommer videre før hun har tatt opp pinnen, men interessen for å plukke de opp er lik null. Jeg satte meg på stubben og funderade som Lars Fælt ville sagt.  Jeg kom til at dette ikke er en brukbar metode for Rosa.
Deretter reiste vi hjem og jeg pakket 10 små pakker folie med elgkjøtt, pølsebiter og ostebiter i, skar 10 nye pinner og så kjørte vi til sandtaket på Eidanger.
Der gikk jeg et spor i sanden og under hver pinne jeg la ut, gravde jeg ned en pakke med godis.
 Rosa gikk et flott spor og da hun fant ut det lå godis under pinnen skal jeg si interessen ble vakt, jeg passet veldig på å ta pakken selv og gi den til henne. Noen slike spor der pinnen leder til godispakke håper jeg skal vekke interessen for pinnene i sporet. 
Etterpå gikk vi til toppen av sandtaket og jeg kastet ballen ned. Begge sprang opp og ned mange ganger etter ballen. Det gir god mosjon.
Da vi skulle kjøre hjemover igjen viste det seg jommen at vi var stengt inne i sandtaket. Et nytt firma som har fått tilhold i sandtaket har satt opp bom.
 Leif måtte hente oss og så må jeg gå ditt på mandag og få hentet bilen  Surt.....

Skikkelig koselig på resteparty i klubben, selv hundene fikk mat ved bordet, ikke lett å ha veloppdratte hunder da nei....

Bailys på besøk 30.11

I går hentet vi Bailys og gikk en tur i Borgåsen, etterpå var vi til resteparty i hundeklubben vår.Det var gøy å ha besøk av Bailys, hun sklir rett inn i familien. Svigerdatteren min ble villt begeistret for Bailys, kanskje det blir flere hunder i familien snart?

Bildet er fra tirsdagens tur i Borgåsen med Gitte og Merethe

skogen er flott i november dere!

Anne lise, Rosita (tibetansk spaniel) Akita(A.cocker) Rosa og Elvis ved en av de mange vanndammene i Borgåsen på denne tiden av året

Kaninspor og skuddtrening 23.11

I dag var det Anne Liseog jeg som gikk tur med 2 hunder hver i Borgåsen
Jeg hadde med meg kaninen igjen. Elvis fikk på seg munnkurv da han skulle vente på standplass, men ikke tale om han holdt munn. Det går fint an å voffe i vei i en munnkurv gitt. De får den tilbake i butikken det er sikkert og vist. Rosa var første hund ut til å hente kaninen. Hun er kjempeflink til å hente, avleveringa gikk også veldig greit bortsett fra hun la den i fra seg littegrann ca 10 meter fra meg, jeg måtte be henne ta den opp og komme helt inn. Da alle hundene hadde fått prøve seg på kaninen kastet jeg den ut over en skråning og sendte Rosa etter for å trene innkomst. 3 Ganger kastet jeg, hun leverte foran meg på de to første men 3. gangen kom hun helt inn og satte seg korrekt og ventet med å avlevere til jeg sa takk. Gjett om vi feiret  med jackpott godis.
På hjemveien kom jeg til å tenke på jeg hadde glemt å trene skudd. Vi stoppet derfor opp og jeg kastet leker ut i terrenget og sendte hundene ut for å søke etter de. Ved første skudd satte Rosa seg tvert, Jeg ble helt paff, men trodde det måtte være en tifeldighet. Ved neste satte hun seg også og ventet tydelig på ros og godbit. Da det samme skjete ved 3. og 4. skudd viste jeg at ikke dette var tilfeldigheter mer. Hun er helt over sin skuddberørthet og forbinner nå skudd med sittkommando og
godbiter juhu... Vi nærmest danset hjemover i øspøsregn. Dette skal holdes ved like til neste år gitt. vi tenker selvfølgelig på jaktprøve i Drangedal.  Vi to vil prøve å spise kirsebær med de store..Bare vent..
I kveld benyttet vi handleturen til Prix til å trene lydighet på utsiden av forretningen i pøsende regnvær. Det var så gøy å jobbe med henne. Hun lå i dekk rett uten for døren der folk gikk ut og inn og rørte seg ikke mens jeg sto gjemt bak en bil. Hun var skikkelig tent på fri ved fot og hadde noen nydelige stå, sitt og dekk under marsj. Avstandskommando gikk også veldig greit selv på det våte underlag. Hun er så gøyal når hun reiser seg opp i sitt fra dekk. Nå spretter hun opp i en omgang. Vi har lagt mye arbeid i å få vekk steppingen på vei opp fra dekk til sitt.  Innkalling fra sitt med stå var ikke så mye å skryte av, men hun sto på tegn, det var mer farten inn som var for lav i intensiteten.Men husk på det pøste ned i tillegg. vi hadde det skikkelig gøy

Jeg har sagt det før men gjentar det gjerne. Rosa er vill med trær, især når det gror godisser i barken. Elvis ber henne ta ned noen til seg også

Overskrift 1

Her kan du se flere bilder fra hverdagslivet til Elvis og Rosa

skuddtrening på Rosa og munnkurv på Elvis 21.11

I går kveld var Rosa på lydighetstrening ved Spanielbua med Sølvi som instruktør. Rosa var veldig opptatt med å snuse og leite etter godbiter etter valpekurset. Jeg måtte jobbe veldig med godbiter for å få hennes fulle oppmerksomhet. Får hun godbiter hele tiden er hun ikke vanskelig å be om å jobbe, ellers kan hun være en prøvelse noen ganger, spesielt når ikke mors humør er helt på topp. I dag var vi  på tur med vennene våre i Borgåsen igjen. Vi hadde med en ny fin kanin. Alle hundene elsker å gå kaninspor og snart så apporterer de alle kanin. Rosa og Elvis er helt gira, i dag klarte begge to å bite over bandet de sto bindt med. Elvis gir hals som bare det, klarer ikke å holde kjeft. Nå har jeg prøvd alle mulige og umulige råd, intet hjelper, hvis ikke jeg står helt inne hos han og ber han holde kjeft så voffer han løs. Nå har jeg kjøpt munnkurv til han, gjett om jeg er spent på om det virker.
Rosa var  veldig flink med kaninen som vanlig, men litt mindre villig til å levere hos meg i dag. Vi jobber med saken.
Mens Rosa så på de andre hundene jobbe med kanin skjøt jeg noen skudd. Rosa har vært ganske berørt av skudd, det kom plutselig en dag noen hadde skytetrening ved Bua.
Jeg har kjøpt egen startpistol for å trene det bort på henne.
Sist vi skjøt ville hun hverken søke etter mat eller noe annet, bare klenge med mor . Denne gangen gikk det mye bedre når hun var oppptat med å se de andre hundene jobbe kaninspor. Helt bra er det ikke ennå, da vi slapp hundene for å søke godbiter etterpå var ikke Rosa interessert før etter en stund, men mye bedre end sist var det. Jeg har også skutt hjemme med en lekepistol, men den reagerer hun ikke på i det hele tatt. Vi jobber videre

Ikke lett å se på når andre jobber med vår kanin sier Rosa og Elvis. Tibben Rosita er like vill med kanin som de andre to amerikanere

Gøy på tur dere! 22.11

Vanndammer i skogen er til å leke i sier Elvis på 10 som oppfører seg som en på 1

båttur i november18.11

I helgen var vi på båttur. Vi hadde med oss barnebarna våre. Fredagskvelden lå vi alle mann på rygg på fjellet og studerte stjernehimmelen. Noe så fantastisk en opplevelse. Skjærgården er utrolig flott på denne årstiden.
Lørdag våknet vi til skikkelig ruskevær. Vi holdt oss i køyene hele formiddagen og fortalte spøkelseshistorier. Ut på dagen letnet været og vi kunne komme oss en tur på land. Rosa og Elvis frydet seg over å kunne springe rundt i Andedammen og ta seg en tur i vannet når det passet seg. lørdagskvelden gikk vi en, lang tur på Håøya i mørket med pannelykter. Utrolig å se hvor fint Rosa og Elvis klarer seg i mørket. De har et godt nattsyn gitt.
Elvis er ganske rolig i båt nå som vi sprayer "DAP" hormonet på et skjerf som han har rundt halsen.

Vi liker oss i båt vi!!

På tur med gode venner

Torsdag var vi på tur med mange av  vennene våre. Ikke mindre end 8 stk var med på tur i Borgåsen. Jeg hadde tint en kanin igjen . Alle fikk prøve seg på kaninspor Denne gangen ville flesteparten bære på kaninen på tilbake veien, Vi satser på å få alle til å bære kanin når de skal på jaktanleggsprøve til høsten neste år. Rosa kom helt inn med kaninen denne gangen også, ikke tale om vi skla risikere en gang til at ikke hun avleveer på en prøve nei.. Vi hadde noen herlige timer i skogen sammen med Mette, Gitte og Anne Lise med alle vofsene deres.

Spennende med skogstur senhøstes sier Rosa til Elvis

Rosa på tur

Her er Rosa på tur med Elvis og bestekompis Burt. Vi gikk til Sotilvann og trente apportering underveis

Endelig er vi tilbake i full vigør igjen

Beklager det lange fraværet. Nå skal vi følge opp sidene våre med nyheter igjen.
En lengre Danmarkstur etterfulgt av en langvarig influensa og virus på pcen min er årsaken til at vi ikke har fått oppdatert siden til Rosa på lenge.
Hun har det helt praktfullt etter steriliseringen.
Jeg mærker ikke så veldig forskjell ennå. Det virker nesten som hun har vært gjennom løpetiden hormonelt på tross av steriliseringen. Først ble hun ganske hissig og skulle passe på alt og alle , så begynte hun å flørte vilt og inderlig med Elvis som fulgte opp som skulle hun være høyløpsk, men den siste uken har ting roet seg. Hun er stabil i humøret og veldig behagelig å ha i hus igjen. Jeg regner med at dette var de siste krampetrekninger av hormonell art. Forhåpentlig blir hun værende i  sinnsstemningen hun er i, framover. Hvis det skjer så har både hun og vi hatt glede avoperasjonen.
Vi har vært ganske mye på tur den siste uken nå som jeg er kommet meg til hektene etter influensaen.
 Vi har gått i Borgåsen sammen med Gitte, Mette, Anne Lise og Merethe.
 Vi har hatt med oss kanin 2 ganger. Alle hundene som var med på tur fikk  trent seg på kaninspor.
Rosa har vært veldig flink, hun har hentet kaninen og levert den helt inne hos meg. Jeg passer meg for å la henne slurve i avleveringene.
Vi har også gått et par blodspor. Her syns jeg hun slurver litt, så vi får gå noen flere for å gi henne mulighet til å utvikle seg.
På lydighetsfronten går det jevnt og trutt. Nå som hun ikke blir forstyrret av løpetid regner jeg med hun blir noe mer stabil her. Vi trener i hvertfall mot nye konkurranser til våren.
Vi har lagt om foringen med tanke på at jeg har to hunder som er sterilisert og kasterert og som derfor har lett for å legge på seg.
Nå får de hjemmelaget mat. Vi følger en oppskrift som vi fant i Canis, skrevet av Thomas Stokke. Den består av ca 20 % rå revne grøntsaker og 80 % rå ben hvorav ca 20% skulle være kjøtt. I tillegg får de overmoden frukt, et rått egg av og til, fiskeolje og vanlig maisolje. De elsker deres nye kost. Det er gull verd å se de to når de får utlevert hvert sitt kjøttbein. De har ikke problemer med magen i det hele tatt. De har mye mindre avføring og best av alt...skjærene holder seg unna avføringen til jeg får samlet den opp. Det finns ikke noe mer irriterende enn å skulle plukke opp avføring som ligger strødd utover plenen godt opphakket av skjærene.

Her er vi på tur med "gjengen" Rosa søker godbiter i trestammene

Rosa er sterilisert

Nå er det gjort.
Rosa er sterilisert.
Vi tok beslutningen på danmarksturen. Jeg har tenkt på det lenge, faktisk over ett år. Det som gjorde utslaget var at hun igjen begynte å voffe på folk når de kom mot henne i skogen og hjemme. Sånn har det vært så og si hver gang det lakker mot løpetid og hver gang hun har vært falsk drektig. Med løpetid på 3mnd  intervall og nå som hun er blitt 3 år, ser jeg at ikke det vil forandre seg. Veterinærer sier det ikke er arveligt,men hvem vet i grunnen helt sikkert. Det er mange av Rosa sine søsken som er brukt i avl så for den del så blir de gode genene til Rosa ivaretatt. Når det gjelder min egen helse sier den alt for ofte fra om at et valpekull kasnkje blir for mye for meg å følge opp. Det er jo noe som heter valpekjøpere også som skal ha sitt. Når man så vet at p.sprøyter ofte kan gi jursvulster og Rosa kanskje skulle hatt de 4 ganger i året. Ja så valgte jeg løsningen med sterilisering.
Det har gått over all forventning. Johanne må ha gjort en god jobb. Samme kvelden var Rosa ganske trøtt av narkosen, men allerede dagen etter var hun klar til å leke og herje igjen, jeg har hatt henne i band hver gang vi har vært ute for å stagge henne, ellers hadde hun herjet som vanlig. På fredag skal hun ha tatt stingene og så er det fritt fram å leke og jobbe som vanlig. Skal bli skjønt å ikke tenke på løpetider mer. Hun har vært utrolig flink til å gjøre seg ren så vi har aldri brukt bleie på henne, vi har så og si ikke funnet en blodflekk etter henne, så dette er ikke gjort av makelighetshensyn, men jeg som jente vet hvor plagsomt premestruelle plager kan være og hvor godt de er å endelig bli kvitt det, så hva det angår har Rosa en forbundsfelle i a` mor...he..he

Her er Simen og Rosa på siste skogsturen før hun ble sterilisert

skogstur med trening 23.9

I dag har vi vært på 3 timers tur i Borgeåsen. Saken er den at Leif og jeg skal til Danmark i helgen og Rosa skal til Gitte og Henrik og Bailys.Da kan hun ikke være alt for gira så vi tok en skikkelig treningstur i skogen tidlig i dag. Vi trente på sitt med fløyta. hun reagerer på fløyta når hun er inne hos meg ellers tror hun det er innkallingssignal og kommer glad og fornøyd springende. Til uken får vi egen startpistol så da skal vi få trent sitt emd skudd også. Hadde vært artig å stille på jakt til neste år.
Vi trente også innkalling med stå, mange ganger, Farten gikk ikke ned når jeg brukte kong som belønning og gikk såpass langt fra henne at hun ikke så meg.
 Deretter trente vi fri ved fot. Hun var veldig gira og flink.
 Etterpå der la jeg et pinnespor med 8 pinner. Juhu... hun tok selv opp 7, den ene måtte jeg stoppe henne ved. Stor framgang gitt.
 Vi trente også med dummi med måkevinger. Hun fikk bare lov å hente 2 av 7 ganger. Begge gangene leverte hun perfekt i hånd.
 
For å gjøre apporteringen enda mer spennende hengte jeg dummyen i treet så de måtte stå på to for å få tak i den

pølsebrødbaking i Borgeåsen

I dag er Rosa og Elvis slitne etter gårsdagens strabasser. Vi valgte allikevel å gå en tur i Borgeåsen sammen med Simen som er hjemme fra barnehagen. Vi var først en tur hos veterinær med Elvis for å få årlig vaksinasjon mot rabies og en ormekur. Puha det er dyrt å ha hund. Over 600 kr gitt. Etterpå kjørte vi til Borgeåsen der vi traff 4. klasse fra Borge skole. De var på tur med to slitne lærere som tilbrakte tiden med å ligge lent opp ad en trestamme og ordne verdenssituasjonen, mens elevene lekte seg i skogen. De var veldig interessert i Elvis og Rosa og var dypt imponert når jeg viste de at Elvis kan telle. Simen fant nøtterog storkoste seg. Jeg la et feltsøk for hundene, men tenk etter 3 gjenstande la rosa seg like godt i feltet totalt utslitt. eller er der noe annet på gang tro?

Simen syns nå Rosa er søt allikevel selv om hun er ganske rampete av seg. Hun er joliksom Simen sin hund da.

Rosa og Elvis på treningstur i skogen ved Sørtjern

I dag har vi hatt en herlig dag i skogen. Etter en hel uke med daglig migrene bestemte jeg meg for å gå tur uansett dagsform. Det viste seg å være klokt for etterhvert som vi gikk forsvant hodepinen.  Jeg hadde Rosa i langline for nå nærmer løpetiden seg og da får hun sånne beiter der hun skal voffe etter alle som kommer forbi henne. Da må jeg ha kontrollen gitt.
Vi gikk til Sørtjern og trente allerførst vannapport. Jeg la vekt på avlevering og på at hun må vente på signal før hun går i vannet. Det var vanskelig for henne, men jeg ga meg ikke og flere ganger fikk hun ikke lov i det hele tatt å hente, da ble hun bunnet etter kastet og så fikk Elvis hente fuglen.Det var hard kost, men øvelse gjør mester. Hun var fllink til å avlevere i hånd i dag. etter vannarbeidet la jeg ut et feltsøk med 14 gjenstander som hun skulle hente, Hun hentet 10, gikk rett ut og rett inn og avleverte helt perfekt.
Deretter gikk vi rundt tjernet og fant en fin plass der vi kunne trene lydighet. Vi trente ruta, fri ved fot, maneqengen, innkalling med stå og avstandskommando. Deretter la jeg et langt spor med 5 pinner og så tok vi pausse. Etter pausen gikk hun sporet og tok opp alle 5 pinner og fant sporslutt. 2 av pinnene måtte jeg holde igjen i lina for at hun skulle få de med seg, de andre fant hun selv . Etterpå sprang de begge løse på turen hjem . Elvis trente de samme øvelser som Rosa. Det var en herlig tur som varte i 4 timer.

Rosa i farta i skogen i dag. Gjett om vi kkoste oss alle tre. Nå skal det bli mer tur på oss framover, det lover jeg.

Rosa går på lydighetskurs

Rosa har nå gått på lydighetskurs 4 kvelder med Sølvi som instruktør.
 Rosa liker seg veldig godt og er utrolig flink disse kveldene, men denne mandagen var ikke rosa i slag, hun likte ikkeå ligge på dekk alene i mørket uten mor i nærheten. Jeg vet hvorfor, hun hadde vært med pappa på sauerendressur før kurset. Hun  fikk ikke støt, hun husket alt for godt hvor ekle disse sauene var så hun skulle absolut ikke inn til de. Hun slapp også for det, men jeg tror hun var påvirket av hendelsen hele denne kvelden  på kurset

Rosa liker seg på lydighetskurs, men ikke på sauedressur nei. Her henter hun en hanske på feltsøksarbeid i skogen

Rosa har vært på jaktprøve

Rosa og jeg var tøffe og meldte oss på begynner klasse og åpen klasse på jaktprøve del1
Klubben vår sto som arrangør . Prøven ble avviklet i Kilebygda samme dagen som jaktanleggsprøven ble avholdt.
Per Løkken var dommer. I begynnerklassen var vi 4 påmeldte.
Kritikken vår lød slik:
Forholdsvis rolig i skud og kast. Går ivrig i vannet. Apporterer til land, læggerf ra seg fuglen 2 ganger langt fra fører. Fører må bruke mye overtalelser for å få fuglen inn. Apporterer ikke i hånd. Skudreaksjon : normal 0. premiering.
 Det var kun Inger som klarte prøven i begynner klassen. Vi gratulerer Inger Nesset.
 I åpen klasse klarte ingen prøven.
Vår kritikk lød slik:
Vannarbeid:
Rolig i skud, men går ut uten førers kommando, svømmer 15m og snur, går ut igjen og apporterer etterhvert til land. Skudreaksjon normal
Slepespor:
Sporer raskt og effektivt og henter kanin, vil ikke avlevere til fører.
Generell oppførsel og helhetsinntrykk.
en hund som trenger mer lydighet i apportarbeid og avlevering.

Rosa og jeg vet hvorfor hun ikke vil avlevere. Vi har brukt henne til å hente måker som de andre har vegret seg for å hente og da har jeg ikke tenkt på avleveringen hennes så hun har fått gå forbi meg og den andre hunden . Men det skal vi jobbe med og til neste år skal vi få til perfekte avleveringer, Bare vent

Rosa og Elvis på jakttrening

Rosa har vært på utstilling

Rosa var påmeldt utstillingen i klubben vår d 16.9. i Ureddhallen Porsgrunn.
Vi er ikke så flinke til å medle oss på til slike utstillinger så Rosa er som regel med på de 2 utstillinger vi arrangerer her lokalt. Dommer var svenske Thoor Inge Eson.
 Kritikken til Rosa ble slik:
Bra hode og uttrykk m god hals. Noget mjyk rygg. Velkroppad m utmerkt brostkorg, stark benstamme m gode vinklar. Bra tassor, korrekt pelskvalitet, for dagen i litet øvervikt. Rør seg bra, vel visad. 1. ak 4 vk
 Dommeren sa til meg at hadde hun ikke vært fullt så tykk hadde hun fått ck. så nå skal det bli slanking på både hund og eier.

her forteller dommeren oss at Rosa er for rund. Slikt skal sitte på småflikorna i stellet sa dommeren til meg med glimt i øyet.

Rosa har vært på runderingstrening

 I dag har Rosa vært trøtt og sovet mesteparten av dagen. Til kvelden våknet hun heldigvis til da hun hørte og så mor styre med runderingsutstyr. Elvis ville også være med  så begge ble med i kveld. 7 hunder var vi på treningen i kvled. Elvis skulle vise sine kunster for de som runderte for første gang. Tenk han kom med feilmelding på sin 3. figurant. Han jobbet som en gal for å finne de 2 siste. Den siste måtte vi la liggeigjen for at ikke gamlefar skulle bli totalt utslitt. Rosa fikk lette motiverende oppgaver i kveld, Jeg lot henne se figurantene løpe ut i skogen . Siste fig, lot jeg springe ekstra langt ut så hun skal lære seg å gå langt også. Etter økten gikk Rosa pinnespor. Jeg skjønner ikke hvorfor hun går over pinnene, denne gangen måtte jeg stoppe henne ved så og si alle pinnene. Hun registrerer også veldig godt merkebåndene så jeg må tenke ut noe smart. Men sporet går hun nydelig. Vi får bare jobbe videre så løsner det vel etterhvert

den beste treningsøkten for Rosa og meg noensinde opplevde vi i dag. 28.8 06

Helgens sporkurs ga ny inspirasjon til å trene videre med Rosa. Jeg tok derfor opp både måke og kanin til tining. 
Jeg startet dagen i dag med å legge ut et pinnespor til Rosa på jordet hjemme. Mens det lå  tok jeg med begge hundene og kjørte til Oklungen til et lite vann. Jeg bandt opp Rosa og lot Elvis hente måka første gangen. Deretter var det Rosa sin tur. Hun gikk fint i vannet og kom helt opp til meg med måka og den var stor gitt.
Så bandt jeg begge hundene opp og gikk 50 m unna og kastet måka ut fra en pynt. Jeg gikk tilbake til Rosa og sendte henne ut  for at hun skulle svømme de 5o metrene, men nei hun sprang ditt jeg hadde gått. Jeg fikk stoppet henne mens hun ennå var på land og sendte henne ut 50 m unna igjen. Det var masse vannliljer hun måtte svømme mellom 5 meter før hun kom ut i fritt vann. Hun prøvde til flere ganger men returnetre hver gang rett før hun var ute av liljeskogen. Så sendte jeg henne litt nærmere og så hentet hun måka . Det var en fornøyelse å se hvor ivrig hun var. Hun slet enormt med å komme opp på land, men måka skulle hun ha med seg gitt. Så kastet jeg den ut mellom liljebladene og hun hentet den uten problemer. Så hev jeg den mellom en hel skog av siv og vannliljer. Hun hoppet ut og hentet måka og slet som bare det for å få den med seg mellom alle sivene, men opp og med skulle måka. Jo dette  var  gøy.
Elvis hentet den like mange ganger og tenk nå er han helt sluttet å tenke på å stikke av for å kose seg emd måka i fred .
 Veel hjemme igjen fikk Rosa straks sporsele på Og så gikk vi pinnesporet, Jeg måtte stoppe opp ved 4 av 7 pinner, men hun leter nå det er helt klart. Sporet gikk hun helt nydelig , nesa i bakken og hver liten vinkel ble sjekket . Etter pinnesporet som Elvis gikk etter Rosa så hentet jeg kaninen. Jeg trakk den ca 250 meter og gikk deretter tilbake til en utrolig gira Rosa. Hun fløy avgårde, ikke i sporet riktig nok så hun fant selv ut det var lurt å følge sporene mine. Så så jeg henne ikke på en stund , akkurat da jeg skulle til å gå og se etter henne kom hun springende mot meg med det herlige smilet rundt munnen,men uten kanin. Så sa jeg bare apport og så fløy hun avgårde som en vind igjen.Denne gangen gikk det ikke mange sekundene før hun var tilbake med kaninen i munnen. Tydeligvis hadde hun glemt første gangen at hun ikke bare skulle finne den men også ha den med tilbake. Vi var jo ikke på rundering. Hun var så stolt og avleverte perfekt inne hos meg.
Elvis var like kjapp, men han vet jeg jo er bankers.
Kaninen ble lagt i plastpose og så sa jeg  fot til Rosa. Hun satt som et tent lys ved siden av meg. Vi gikk DEN nydelige fri ved foten, så prøvde vi oss på stå sitt og dekk under marsj, perfekt. Så innkalling med stå. Hun tok 2 skritt etter tegnet mitt. Ny rekord . Så sendte jeg henne til kjegle, en hvit papirbit som lå på bakken. Hun sprang ut sto helt stille og kom som en kule inn til meg på innkallingen. Så tok vi avstandskommando. Straks jeg brukte riktig håndbevegelse så klasket hun i bakken og satte seg opp nesten i en bevegelse. Der stoppet vi opp hun fikk sin velfortjente belønning, en pølse,og så gikk vi hjem og tørket oss. Vi var like våte alle tre da det pøste ned hele tiden vi var ute i dag.
 Nå melder jeg henne på både i begynner og åpen klasse på jaktprøven vår i Kilebygda om 3 uker.

Vi har vært på sporkurs i helgen

Rosa og jeg var på ukeskurs, spor, i fjor på Sølen. Kurset var en stor skuffelse og for første gang noensiden betalte NBF tilbake kursavgiften til deltakerne. da bruksgruppa i klubben vår inviterte til sporkurs meldte vi oss derfor på med ikke spesielt høye forventninger.
Men gjett om dette var et flott kurs. All honnør til instruktøren vår  Helge Omnes og hjelpeinstruktør Helge...
Fredagskvelden ble det teoretisk innføring i sporarbeide.
Lørdag morgen kl 9 startet for vårt vedkommende med at jeg la ut et spor med 6 pinner for Rosa. Etter noen timer gikk vi sporet med Hrlge og alle de andre bak. Rosa gjorde som vanlig et flott sporarbeide, men gikk over samtlige pinner. Helge så straks årsaken. Hun har full kontroll på hver eneste pinne, men har ikke tid å stoppe ved de. Lysten til å gå sporet er så stort så hun ikke gir seg tid til å ta med seg pinnene.Ingen belønning er større for henne end å få gå sporet.
 Neste spor ble lagt med sløyfe rett over pinnene og så stoppet vi opp når Rosa var rett under sløyfen. Rosa fikk ikke gå lengre før hun hadde tatt opp pinnen.Første pinne belønnet vi med lek og godbit, men Helge så straks at det ikke var eblønning for Rosa det bare forstyrret henne. Neste pinne stoppet hun ed selv og da var det bare en smak av lever og så videre i sporet. Hun plukket alle pinnene  Gøy.
Neste spor la Helge for oss. Da ble sløyfen satt opp 2 m etter sporpinnen og vi stoppet Rosa om hun gikk over pinnene. Da tok hun 4 ut av 6 uten stopp.
  3. sporet vårt ble lagt i et trerreng der det dagen før ble lagt blodspor. Helge mente vi ville unngå blodsporet, men heldigvis hadde de glemt et merkebandi sporet så vi fikk sett hun tok blodsporet i stedet for sitt eget. Vi tok henne av og det var utrolig gøy å se hennes glede da hun fant sitt eget spor igjen. Hun gikk utrolig bra resten av sporet og plukket de fleste pinner uten hjelp.
Siste sporet ble vanskelig. Vi hadde helt nye pinner , jeg holdt alle i hånden på en gang, dermed fikk de ikke fært hele pinnen rundt. Jeg la pinnnene veldig vanskelig til, tenkte ikke på at når de lå mellom 2 stubber var de utrolig vanskelig å få ferten av. I tillegg gikk det 2,5 time før vi kunne gå sporet og i den tiden øste det ned i utrolige mengder. Først var vi kommet godt i gang i sporet så fikk vi besøk av 2 springergutter på tur. Vi fikk pratet med eieren og Rosa tokk fint opp sporet igjen. Første pinne gikk hun over, men vi lot den etter litt jobbing ligge for den lå umulig til for Rosa, neste pinne gikk det bedre med, men så kom en hel rådyrfamilie springende. Jeg fikk Rosa til å sette seg og hun satt stille til den ene var forsvunnet. Kalven og mora sto bare 10 meter unna. men der sto de og torde ikke gå videre. Vi satte så Rosa på sporet igjen og tenk hun sporet videre. Ganske vist litt ukonsentrert, men allikevel. Hun  fant 2 pinner til men vi måtte stoppe opp begge gangene. Ved siste pinnen ble vi enige om å stoppe for ellers måtte vi krysse rådyrsporene og det var vi enige om ville bli for sterkt for Rosa, det var pinner vi trente nå og ikke rådyrtråkk. Det får vi ta en annen gang.
Gjett om vi var fornøyd med dette kurset. Helge lovet å komme til bake en lørdag i oktober og trene med egen hund og følge med oss i sporene for å se hvordan det har gått med oss.

Vi trente rundering i kveld

Rosa og jeg var på runderingstrening i kveld ved Bua.
 Vi møttes kl 18.00 med springergutten Kahn og goldenjenta Thea. Begge var på runderingskurset i juni.
 Jeg ba 4 figuranter finne egne steder i skogen å gjemme seg og så ble Rosa sendt rett på ettersøk. Hun gikk villig ut, og fant etterhvert alle 4 figuranter. Vi skal legge opp treningen hennes litt anderledes de neste gangene.  Vi må trene mer på å få henne til å gå rett ut i terrenget. Hun må få se figuranter gå ut en liten periode igjen, så skal vi fort få rettet opp dette her.Vi kan ikke ha hun overser figuranter fordi hun ikke går langt nok ut når hun ikke tror det ligger noen der. Da er ikke figurantsuget stort nok. Vi gleder oss til helgen da vi skal på sporkurs i klubbens regi med Helge Omnes.

Vi har vært i Danmark og fikk flg. brev fra Rosa

Hei mamma!

Sender en liten tilstandsrapport fra Blåveiskoken. Har hatt det ganske bra i helgen, selv om jeg nok var litt redd med en gang. Det sto nemlig to store hunder med rare ører og tok meg i mot. De bjeffet så voldsomt at jeg sa klart i fra til Tonje at dit inn går ikke jeg før de er stille. Vet ennå ikke hvordan hun klarte å få lurt meg inn den døra, men det var noe som smakte godt... Og som den tøffe springerjenta jeg er så var jo saken grei egentlig. Jeg la meg bare ned og lot de to andre snuse litt på meg og da roet de seg fort.

  Jeg har savnet deg veldig, men det har vært greit å ha Tonje der. Jeg passet bare på å henge mest mulig i hælene på henne. Spesielt inne på kjøkkenet. Der var jeg forresten ikke alene. Ble ganske trygg på de to andre etterhvert. Fanget til Tonje har vært godt å ha, men når Enya har kommet for å stelle litt med meg måtte jeg jo si i fra og få henne til å forstå at jeg prøvde å slappe av. Der var det et eller annet som slo feil for så fort jeg brummet litt på henne så ble jeg satt rett ned på gulvet.... (må tenke litt på den der....) Ellers så har det ikke vært så ille å ligge i armkroken til Glenn i sofaen, selv om han mobber avslapningsstilen min litt... På lørdag var jeg med i bursdag. Der var det mye snadder, men på meg ble dat bare det vanlige tørrforet. Prøvde meg litt på selvbetjening (kaka sto jo der på benken og ropte på meg...), men da fikk Tonje fart på seg skal jeg si deg. Hun ble ikke sint, for hun lo ganske godt og forklarte de andre at hun er jo tross alt en spaniel med næringsvett ( eh... og det stemmer jo). Klarte derimot å smoske meg inn på den gamle dama der og hun syntes så synd på meg til slutt at hun ga meg et kakestykke, så jeg passet på å sette meg i sofaen ved siden av henne og sutre litt ekstra i håp om å få litt mer ( og vet du hva... det funket....). bursdager er ganske morsomme, egentlig. Tonje og jeg gikk hjem fra bursdagen, men hun er ei stor pyse for det ble plutselig bekmørkt og da snudde vi og gikk litt tilbake og rett etterpå kom Glenn og hentet oss i bilen. Hun stolte tydeligvis ikke på at jeg kunne passe på henne.

  Om natten har jeg sovet i sengen sammen med Tonje, Glenn og Enya. Kaos tror visst han er Tonjes livvakt, for han har ligget på gulvet ved siden av Tonje for liksom å passe på henne. Han vet ikke selv at han egentlig er en stor dott. Glenn og Tonje snakket noe om snorking... Kan ikke skjønne hvem de snakket om... Sov veldig godt, jeg, og jeg har ikke lagt merke til at noen har snorket... God plass har jeg også hatt...

  Kaos og jeg har vært på noen turer med Tonje. Har en mistanke om at Enya også her vært det, for de ble borte ganske lenge begge to før Kaos og jeg endelig kom på tur. Vi koser oss sammen på tur vi altså... Og hver gang Tonje har vært borte litt passer jeg på å hoppe ekstra mye og smile så bredt jeg kan for å fortelle at jeg har savnet henne veeeeldig, så jeg lurer på om jeg trenger en liten oppfriskning i dette her med ikke å hoppe på folk. Men jeg må få legge til at det er bare Tonje jeg har hoppet på altså....

  I dag var Tonje ute og jobbet i hagen, men ingen av oss firbente fikk hjelpe til. Hun påsto at hun ikke klarte å følge med på tre hunder på en gang... Også vi som nesten aldri stikker av, da. Men Enya og jeg fant ut at vi kunne ha det litt moro på egenhånd. Vi samarbeidet om å få åpnet ytterdøren og tok oss en tur bortover veien. Men han dotten Kaos MÅTTE jo selvfølgelig sladre på oss, så det var ikke langt vi kom før Tonje kom løpende etter oss. Også vi som hadde det så koselig på snusetur.... Du skjønner det, mamma, at de har ikke noe dumt gjerde som stenger oss inne i hagen, de, skjønner du.

  Så, nå vet du litt om hvordan jeg har hatt det i helgen. Jeg har oppført meg (stort sett) eksmplarisk, men jeg må jo benytte sjansen til å vise dem hvordan det er å ha en spaniel i huset... De snakker stadig om at de vil ha en sånn som meg etterhvert...

  Gleder meg til å se deg igjen i morgen!!!

Rosa og Elvis har vært på konsert med operagutterne i porsgrunn.

Etter en nydelig helg i Porsgrunn sin flotte skjærgård la vi til ved Kafe K i Porsgrunn søndagskvelden i går kl 18.30. Vi skulle i bakgårdsopera for første gang med hundene våre om bord. Anders Vangen som dagen før hadde gitt meg en god varm velkomstklem da jeg hentet bilettene våre til kveldens forestilling, var ikke like hyggelig da han møtte oss ved brygga med 2 voksne hunder om bord. Anders måtte gå forbi båten vår for å komme riktig vei inn på scenen. Vi fikk klar beskjed om å flytte oss om hundene begynte å bjeffe når han sang. Mannen var tydelig anspent før sin opptreden så å forsikre han om at mine ikke sang med, det fant jeg nyttesløst. Både Rosa og Elvis lå som vanlig stille og rolige på dekk og sov mens forestillingen gikk sin gang. Vi koste oss med kaffe og kaker på båten, det var så trangt inne på området til Kafe k så vi valgte å bli ombord og se forestillingen derfra. Vi hadde bare en brygge på ca 1meter mellom  båten og utehagen der forestillingen ble avviklet. Etterhvert kom mange gratispassasjerer og stilte seg opp på brygga. Forestillingen gikk sin gang .Anders Vangen spilte full fengselsbetjent som sovnet på scenen, det var helt stille, du kunne hørt den berømte knappenålen, Erik Fillan skulle erte Anders Vangen og lure seg innpå han mens denne sov. Da kom katta, ikke vet jeg hvor fra....., jeg fikk tak i Elvis, men Rosa sto stiv som en påle, klar til jakt. Jeg hev meg over henne og grep i samme slengen et stykke rullekake og presset i munnen på både henne og Elvis på en gang. Leif heiv enda et stykke fram til meg som jeg presset i gapet på hundene og så heldigvis var jaktinstinktet under kontroll igjen. Hun  rakk å bjeffe sinnsykt høyt to ganger, jeg lo så jeg nesten trillet av stolen, men uten en lyd så klart, folk rundt oss holdt på å dette av stolene så festlig syntes de det var. Vi fikk mange herlige kommentarer etterpå.
Klart de lå som to engler under resten av forestillingen.
 Den 24.8. skal de være med på Åge Aleksandersen konsert

tango for to

Endelig min tur til å få all oppmerksomhet fra mor etter å ha måttet dele med hele menneskefamilien en lang sommerferie

øystein ser på måten vi trener raske dekker på under marsj

Lydighetskurs i Sandefjord med Øystein Ødegård som instruktør

Vi har vært på lydighetskurs med Øystein Ødegård i Sandefjordi 2 dager. Vi var bare fire ekvipasjer så gjett om vi fikk jobbe med våre hunder. Øystein er utrolig flink og så behagelig å ha som instruktør. Vi lærte som vanlig masse og Rosa storkoste seg med å jobbe igjen etter en lang ferie. Vi var sammen med vennnene våre Siv Merethe og tantebarnet til Rosa -Sira. Vanligvis har Rosa brukt å bromme og skulle markere seg overfor Sira, men denne gangen så vi ikke slike tendenser i det hele tatt. Tvertom så det ut til at de hadde stor glede av å se hverandre igjen.
Rosa var veldig gira på å få jobbe så det var en fornøyelse å hente henne fram hver gang det var vår tur.
Vi fikk en del gode tips på alle øvelsene, men stort sett var vi to på riktig vei, vi trenger bare mengdetrening og så trenger mor å lese om konkurransepsykologi, så nå har vi gått til innkjøp av en slik bok og jeg leser og leser. Spennende stoff med mye å ta til seg.

Her sitter kaptainen på Nordlys og løser verdensproblemer med en lokal innbygger som var på mosjonssykletur.Rosa i band etter forskriftene.

Ferien er straks slutt for Rosa

Så er ferien snart slutt for denne gangen, en herlig varm sommerferie har vi hatt og vi har nydt den hver eneste dag.Vi har som vanlig tilbrakt ferien i den herlige båten vår "Nordlys". Rosa elsker båtlivet og storkoser seg med hele mannskapet som mønstrer på hver sommer. Hun har tilbrakt like mye tid i som over vannet.
Vi har registrert hun ikke er så begeistret for saltvannet når vi er i Porsgrunns fantastiske skjærgård. Hun må virkelig bli gira før hun henter en vannapport i saltvann.
 I sommer tok vi imidlertid en tur med vannveien til Telemarks hjerte helt til Dalen. Straks vi var kommet på oppsiden av slusene i Skien tror jeg hun luktet vannet var ferskvann for hun la lykkelig på svøm straks vi kom ditt.
Resten av turen badet hun, ikke like mye som Elvis, men nesten da.
Vi var 5 voksne, 2 tiåringer og en femåring om bord  i Nordlys  sammen med våre to hunder. Vi hadde en fantastisk tur langs kanalen. Hundene var utrolig herlige å ha om bord, de oppførte seg eksemplarisk hele veien. Spesielt beundret jeg deres følelse for å være mest mulig ordentlige og usynlige da vi fikk store problemer med båten midt ute på Flåvann. Styrestaken løsnet og der lå vi uten mulighet til å manøvrere, langt fra kysten der vi kunne fått hjelp av redningsselskapet. Heldigvis hadde vi besøk av sønnen vår om bord . Han kom i pionerjollen sin og fikk dratt oss til en vik der vi kunne droppe aker for natten. Hundene gikk villig i båten hans for å bli kjørt på tissetur til land. Neste morgen da de var tissetrengte gikk begge villig i vannet fra båten med meg og så svømte vi til land. Der tisset og basjet de med en gang og la så på svøm ut til Nordlys som den største selvfølge. Elvis snudde seg etter en stund  og svømte tilbake bare for å følge meg helt til båten igjen.Det er en slik opplevelse man aldrig glemmer . Det store stille vannet,solen som såvidt var kommet opp, lyden av hundenes svømmetak og følelsen av å være ett med naturen rundt deg og hundene. Skulle jeg ende opp på gamlehjem i en seng, så vær så snill å la meg huske dette øyeblikket. Det var fantastisk.

Er det ikke nydeligt ved kanalen en sommer kveld. Ikke fikk vi en eneste fisk, Skitt au. Det hadde blitt en dyr ørret å få på kroken når vi tenker på at moster Lilly hadde investert flere hundre kroner i utstyr og kjøpt fiskekort til hele familien for nærmere 400 kr,

8.6.06

Det går opp og ned her i verden når man har hund og trener med de. Lydigheten går for tiden helt fantastisk godt. Rosa er heltent når vi jobber uansett hvor vi trener. Er hun uopmerksom får hun tydelig beskjed fra mor om at det ikke aksepteres.Jeg setter henne inn og går i fra henne.Det fungerer godt i tillegg til at vi jobber enda kortere økter. Straks hun har det topp slutter vi treningen. Det er vanskeligst for mor men det fungerer. Rosa blir enda mer tent etterpå. Vi har også begynt å kun bruke håndtegn under innkalling med stå, samtidig som jeg kaster en godbit  mot munnen hennes. Hun står som en påle nå uansett kort eller lang avstand.
Vi har også gått et pinnespor med 14 pinner. Hun fant de seks så her har vi lang vei å gå enda. Elvis gikk sporet etterpå og samlet opp resten. Han er bare god altså. I går kveld arrangerte klubben vår kaninspor og feltsøkstrening. Rosa var med på begge deler. Kaninsporet vet vi jo hun går så vi prøvde om vi kunne få henne til å apportere kaninen når den var slept inn i skogen ca 100 meter. Med litt psykisk oppbakking av Merethe som hadde dratt kaninen så tok hun jommen opp kaninen og kom tilbake med den. Ikke verst altså.
 Etterpå fikk hun masse ros av Bjørn Sæther for måten hun jobbet på på feltsøket. Han anbefalte oss å ta en tur til Drangedal for å få trent på fugl i oppflukt. Det skal vi jommen prøve oss på.
 I dag tok vi med oss kaninen til skogs igjen og lot Rosa hente den. Hun hentet den først fra ca 75 meter, så fra 100 meter og siste gangen fra 200meter . Gjett om mor ble glad. Belønningen var hel  wienerpølse. Elvis hentet den hver gang han også, men det vet jeg jo han kan. så da blir man ikke fullt så imponert.
Her kommer en stolt Rosa med sin søte lille kanin hentet i skogen

1.6.06

Denne gnagen har vi heller ikke mye å fortelle av positive ting.
Vi kjørte til Arendal for å være blant ukjente, men der tok vi feil gitt.
Ikke fordi det betød noe særlig, men hvem har lyst at alle skal se på når ting går den helt gale veien.
Vi startet med en sprekk på fellesdekken igjen. det som var positivt var at hun faktisk la seg ned og ble liggende resten av dekken etter at jeg hadde vært inne en gang og fikk lagt henne ned. Fri ved foten gikk etter mitt syn veldig fint, men 2 ganger måtte jeg brumme til henne fordi hun snuste, vi fikk 6 på øvelsen pga dette. Dekk under marsj hadde hun ikke sansen for. Hun la seg tregt og uvillig. Vi fikk 5. Innkalling med stå fungerte slettes ikke. og vi nullet her. Stå under marsj gikk toppers. Hun fulgte meg og sto som en påle. Ikke rørte hun seg heller før jeg sa fot og hun fulgte fint og satte seg kjapt. Vi fikk 8.. Apporten sprang hun glad ut for å hente, men fikk feil tak. Hun strevet litt med å få den opp og så ...så hun på meg, la seg i lekestilling og sa tydelig ...Nå skal vi ha det gøy mor. Dermed lekte hun seg noe gevaldig til manges forlystelse og mors fortvilelse. Jeg kommanderte henne i dekk og fikk da apporten. Hun gikk med meg til neste øvelse, men fant så på at... nå skal det skje noe artig og sprang mot og til eliteringen. Hun ga f... i mor og innkallingen. Øystein og Svein fikk stoppet henne før hun kom inn i eliteringen. Da tok jeg beistet og hev henne i bilen og kjørte hjem til Porsgrunn.
Her skal det stiles krav framover. Det er sikkert og vist. Vi har trent videre og kommer ikke til å gi oss nei. Jeg hadde det slik med Elvis også  ved samme alder fant jeg ut ved å se på papirene hans.
Dengangen jobbet vi oss gjennom det og så ble han bare så god da han ble 3. Klart jeg regner med det samme kommer til å skje med Rosa. vi trener og terener . Korte økter på 10 minutter men mange ganger på dagen. et par ganger pr dag legger jeg henne i dekk alle mulige og umulige steder og går ifra henne. Nå ligger hun gitt. Hun får heller ikke en sjanse til å snuse når vi jobber og jeg er 100 prosent konsekvent i min omgang med henne. Vi har også funnet en god måte å trene innkalling med stå. Jeg har en tablettboks med godbiter jeg kaster over hodet hennes. Hun får lov å hente den selv når hun har stått raskt. Mat og Rosa fungerer  topp.

Inn i mellom må vi kose oss litt. Her er vi ved elven rett neden for oss og trener vann apport

24.5.06

Vi trener videre alle mulige og umulige steder, nå er vi virkelig blitt modige. Og Rosa begynner å bli liggende på dekk uansett hvor jeg går i fra henne. mandagskvelden på treningen hadde hun noen sprekker igjen på dekken. Sprekker hun, så skjer det straks etter at jeg har gått i fra henne. Jeg har derfor trent masse korte dekk med skjult fører. I dag trente vi i Storgata i Porsgrunn midt på dagen da det var masse folk som gikkk forbi. Hun lå på dekk selv med masse folk vandrende helt innpå henne. Det gir meg håp for morgendagen. Sølvi foreslo en ny måte å trene inn innkalling med stå. Jeg går mot Rosa med godbit i hånden og møter henne med den straks jeg har sagt stå. Det fungerer faktisk, jeg får i hvert fall en tydelig bråstopp. Jeg har testet den ut på avstand 2 ganger og da har hun stoppet mye fortere end noen gang tidligere.Jeg ble også oppfordret av Sølvi til å jakte på Rosa når vi lekte med apporten. Det har jeg aldrig tord av frykt for at hun ikke ville komme til meg med apporten igjen, men holde seg akkurat passe avstand fra meg, men det fungerer faktisk også ganske fint, vi kan leke og herje og jeg kan jakte så mye jeg vil når hun har apporten, kalder jeg henne inn til meg så kommer hun. Vi har herved fått opp farten og apportgleden igjen. Det er flott å trene med Sølvi som instruktør. Vi trenger alle innspill fra andre.

Rosa elsker vann. Heldigvis for det. Her springer hun ifra Elvis med en pinne hun stjal fra han i vannet. Hun er frekk slik ja....

22.5.06

Nå er det en stund siden jeg har hatt tid til å oppdatere siden til Rosa. Her er ikke så mye positivt å fortelle om. Jeg har tabbet meg skikkelig ut med å trene felles dekk med Elvis og Rosa alene over lang tid i ulike miljøer. Hun ligge fint overalt og med skjult fører, jada.. med Elvis ved sin side går alt fint. Men ser dere Elvis er jo ikke med i konkurranse så når vi begynte med felles dekk på kurs  nå med skjult fører, ja så sprakk Rosa med en gang jeg forsvant ut av syne. Jeg skjønte ingen ting jeg. Helt til det gikk opp for meg at det er tryggheten med Elvis som har gjort at hun har ligget uansett. Jeg fant ut dette 4 dager før vårt stevne i Kragerø. Det er ikke lang tid til å få en hund sikker på felles dekk med skjult fører. Rosa reiste seg ganske snart på konkurransen, sto lenge stille men lusket så avgårde mot teltet og mor. Nul nr en var et faktum.Fri ved foten som jeg bestandig grudde meg til med Elvis er en fornøyelse med Rosa.  Men hun måtte så klart tulle her også, Kammeraten hennes hadde tisset i ringen da han gikk sin fri ved fot. Rosa luktet så klart hvem som hadde markert i ringen og ble veldig opptatt av tisseflekken, Jeg måtte dra henne vekk fra flekken, resten av fri ved fot gikk hun n ydelig. Vi fikk 8,5 på øvelsen.'Dekk under marsj var et sørgelig kapittel. Hun sto og fulgte sågar etter meg. dermed var 0 nr 2 et faktum innkalling fra stå ... hun viste ikke hva ordet stå betød, nei og gikk derfor alt for langt før hun sto. nr 3 a 0 var et faktum. Stå under marsj gikk bedre. Vi fikk 8. Apportering gikk også ganske bra, selvom hun ville gi apporten til ringsektetæren. 8,5 fikk vi på øvelsen. Fritt hopp over hinder fikk vi 8,5 på  og fremad sendingen fikk vi 9 på. Helhet fikk vi 7 på. Med 4 x 0 var det godt betalt spør dere meg, men vi takket gladelig ja til poengene og endte op med 91,5 Tross alt bedre end første gang vi gikk i kl 2 der vi fikk sørgelige 66 poeng. Det er leit at jeg blir så nervøs og ødelegger så mye for hunden min i ringen. Jeg får fortsette å trene alle mulige steder i byen. Denne gangen kan jeg i hvert fall huske hva som foregikk i ringen under øvelsen, så vi blir bedre. det kommer sikkert til å gå enda bedre på torsdag da vi skal starte i Arendal. Da skal vi reise alene og kjenner ingen. Klart nervene står i helspenn når du vet du blir fulgt nøye av mange på sidenlinjen. Jeg blir aldrig proff på sånt.

6.5.06

Rosa gikk de fire sporene som jeg mente skulle være enkle og greie, som om de skulle vært lagt for flere dager siden og som om de inneholdt utallige vinkler og opphold. Den var kun et av sporene hun gikk uten problem. Elvis gikk alle fire helt topp.
Men Rosa har annet i hodet sitt for øyeblikket. Hun graver i gjestesenga vår som bare det og har melk i puppene og jager sykler og folk som går forbi. Jo takk vi har prøvd falsk drektighet før vi. Nei dette er ikke enkelt . Løpetid hver 3. måned og falsk drektig  midt mellom løpetidene.
I dag gikk vi blodsporprøve på stevnet klubben vår står som arrangør av.. Snorre var dommer og Anja var vår sporlegger. Vi var uheldige og trakk siste sporet i dag. Det gikk vi ca kl 15.00 i noen og 20 grader . Det var varmt og Rosa fikk problemer i 3. vinkel . En skogsmaskin hadde jobbet der etter at sporet var lagt  og Rosa klarte ikke å finne sporet sitt igjen, dermed fikk ikke vi premie i dag nei. Men skulle vi først nulle måtte det være på denne prøven. Den teller ikke for oss uansett fordi vi har en 1. premie med Snorre fra før. Nye regler gjør at vi ikke får lov å gå flere bevegelig prøver Rosa og jeg, fordi vi fra før har 2 x1. premier. Dermed er vi utestengt fra å gå flere bevegelige prøver.Vi kan gå så mange ordinære vi ønsker. Så vi får melde oss på igjen senere.

3.5.06

Vi kom oss ikke på torget i dag, vi rakk det bare ikke nei. Døgnet kunne trengt noen flere timer av og til når man både er aktiv bestemor og klubbleder. Helst skulle det bli litt tid til ektemaken også. På kvleden var Rosa og Elvis med i Bua . Vi hadde medlemsmøte. De oppførte seg som vanlig stort sett greit.
Torsdag var jeg slått ut av migrene, men fredag kjørte vi ned til handelssenteret vårt, parkerte bilen og våget oss til å trene på parkeringen der. Det er en veldig god ide. Jeg får skikkelig trent konkurranse nerver. Jeg merker jeg ter meg på akkurat samme  måte som på stevne og opplever de samme problemene, men nå kan jeg konsentrere meg om å gjøre noe med de. Så når Rosa fant ut at hun ikke gad være sammen med den teite mora som var så rar og derfor tok seg en tur for å hilse på en dame i stedet. Ja så kunne jeg gi henne en time out i bilen. Det hjalp på konsentrasjonen gitt. Vi fikkogså trent dekk med skjult fører på fremmed område. Hun er veldig usikker når ikke hun ligger sammen med Elvis på dekk. Her kunne jeg få stoppet henne  i det hun var på vei til å rfeise seg. Hjemme og på trening ligger hun stort sett uansett. Jo det avr en god treningsøkt.Den skal gjentas gitt.

2.5.06

2.5.06
I dag har jeg lagt ut 4 korte blodspor til Rosa som vi skal gå i morgen tidlig.
Jeg satte ut kjegle og ruta på lekeplassen vår før jeg hentet Rosa og Elvis til en lydighets økt på Lekeplassen.
Rosa var heltent Best av alt var at jeg fikk ¨henne gjennom et helt lydighetsprogram bare med lek som belønning mellom øvelsene. Gjett om gleden var stor da hun endelig fikk sin velfortjente belønning.med godbiter. Hun gikk en nydelig fri ved fot. og innkalling med stå var bare helt topp. Øvelsen vi ikke fikk helt til var avstandskommando. Vi må konsentrere oss om sitt og dekk fram til konkurranse så hun ikke blander stå inn i det. I morgen skal vi på bytur og trene på torget for å få bukt med mors konkurransenerver.


ermed visste hun ikke hva som kom og måtte skjerpe seg. Vi trente også apportering ,og med dirigering. Hun bommet første gangen og hentet apporten fram for å gå til kjeglen, men da jeg sa nei når hun ville til apporten tok hun fint hintet og gikk rett til kjeglen neste gang jeg sendte henne.Men hun er rar. Hvis ikke hun får pølsebiten når øvelsen er ferdig, kan hun demonstrere skikkelig, ser den andre veien og hører ikke når jeg prater til henne.Jeg må le for så ser hun på lomma mi og dytter til den med nesen og smiler.Vi har helt klart en utfordring der.

Overalt i skogen vår ligger avbrukne tretopper . Et sørgelig syn etter snøens herjinger i vinter

Rosa på feltsøk i skogen rundt Bua der det nå nesten er snøfritt

30.4.06

30.4.06
I dag var vi på årets første ordentlige skogstur rundt Spanielbua. Snøen ligger ennå noen steder, men det var fullt mulig å gå en deilig tur på en times tid i området. Rosa og Elvis benyttet sjansen til et skikkelig feltsøk. De sprang og sprang og storkoste seg med å søke etter mange spennende lukter. De fikk også nærkontakt med en harepus. Dvs. jeg så haren, men ikke hundene. men så spennende det var å se reaksjonen til de to da vi kom over sporet etter haren. Skal si søksintensiteten økte da gitt,
Rosa og jeg trente også lydighet i skogen. Vi hadde et par flotte innkallinger med stå og dekk. nå begynner den øvelsen å løsne. Vi tok også en fri ved fot øvelse og noen forflytninger. Hun har litt problemer med å holde konsentrasjonen, men det er god trening for både henne og meg.
28.4.06
I går la jeg ut et, trodde jeg, enkelt spor for Rosa ca 800 m uten opphold og uten skarpe vinkler. Jeg lot det bli 4 timer før jeg satte henne på. Men som hun jobbet. Hun mistet sporet inntil flere ganger og ringet og ringet og ringet. Det tok oss innpå 75 min å gå sporet. Du hører nesen går når hun jobber og i dag var hun så konsentrert at hun ikke engang la merke til et rådyr som sprang forbi ca 5 meter unna. Men Rosa har nesen klistret til bakken hele tiden. Hun bruker ikke overvær som Elvis ved sportap. men han har så klart også nesten 8 års mer erfaring i å gå spor.Når jeg legger ut sporet går jeg bevist fort fram og legger bevist  ikke merke til hvor jeg går. Men jeg er såpass kjent i terrenget at jeg ikke går meg bort. Dermed kan jeg ikke hjelpe når Rosa får sportap og jeg er nødt til å stole på henne og følge på når hun ringer for å finne sporet . Dermed får jeg også sett  mer på henne end tenkt på hvor  mon sporet går. Det er lærerikt føler jeg.
Men vi kom til sporslutt i dag også. Elvis gikk sporet uten problemer av noen art. Det tok han ca 20 minutter så var det unnagjort. Jeg lar han ikke gå for fort, men det er så tydelig å se hvor Rosa fikk problemer. Der bare løftet Elvis nesen litt fra  bakken og  lokaliserte neste flekk og så nesen i bakken igjen. Jeg angrer på at ikke jeg meldte han på til prøven på lørdag.
25.4.
 I går la jeg ut et vanskelig blodspor for Rosa. Det var bort mot 1000 meter og hadde et utall vinkler og blodopphold. Det var i tillegg 24 timer gammelt før hun gikk det.
Hun jobba veldig bra helt til hun lot seg forstyrre av nye poster til orienteringsløpere som var satt opp samme dagen. Hun likte dårlig at de viftet i vinden i skogen. Det tok lang tid før hun avreagerte på de. Nå er vi 60 dager fra siste løpetid og hun blir som så ofte før veldig opptatt av ting som er anderledes  end vanlig eller som kommer brått på. En mann som klipte trær i skogen var også skummel og satte henne helt ut. Men når jeg ba henne søke spor jobbet hun videre. Hun mistet sporet inntil flere ganger men klarte hver gang å ringe seg inn. Sporslutt kom hun også fram til til slutt. Elvis satte jeg på samme sporet etterpå. Han går så vimsete men er utrolig flink i sporet. Han sliter absolut ikke sånn som Rosa. Mister han sporet ved blodopphold eller i vinkler så bruker han overvær og vips så er han på sporet igjen. Jeg ser jo at han går blodsporet og ikke sporet etter Rosa og meg . For han følger ikke våre spor der Rosa har hatt problemer.
23.4.06
Vi har vært inne i en hektisk periode med spanielklubben og har derfor ikke fått tid til å oppdatere siden. det betyr ikke at ikke vi har trent, men det vi har trent har vært lydighet i ganske små økter når tiden har tillat det.
Vi har lagt vægt på fri ved fot, kjegle og ruta. Jeg har satt opp kjegle og ruta i hagen så de står der hele tiden. Dermed har vi kunnet ta en enkel sending når vi har gått til bilen eller vært ute for å plukke opp etter hundene. Det har vært veldig vellykket. Hun nesten spør om ikke vi kan ta en enkel sending. Vi har det nemlig utrolig morsomt når hun har vært flink. Vi trener på å ikke gi godbit etter endt økt.

Her bilde fra i fjor høst der Rosa og jeg hadde følge i sporet av reporter fra NRK Telemark i sporet

18.4.06

I går holdt vi hviledag fram til kl 18 da vi var på konkurransekurs i lydighet ved Bua.
Rosa var veldig lett å jobbe med og veldig flink i alt bortsett fra på innkalling. Det gikk tregt. Da viste hun tydelig at hun var fysisk sliten i tilleg til mentalt kjørt. Men hun hadde en flott avstandskommando der hun lå og viftet med halen av forventning.Hun var også kvikk og fin da vi trente posisjonstrening .Værre var det på felles sitt der hun 3 ganger ville legge seg. Det må vi trene mer på gitt.
I dag hadde vi en fantastisk naturopplevelse.
Vi hadde vært med Merethe og Burt ved Bua en tur. På hjemveien så vi 4 rådyr på Borgestadjordene. En hel familie med 2 årskalve og mor og far.
Vi fortet oss hjem og fant fram sporsele og line og kjørte tilbake til jordet der rådyrene var. De var der enda. Rosa og jeg satte oss ned i kanten av jordet og kikket på rådyrene. Vi hadde vinden i mot oss . Plutselig kom bukken i full fart rett mot oss. Han stoppet brått et par meter unna oss og sto helt stille og lurte på hvem vi var. Rosa satt hun og. Jeg fant fram kameraet ogfikk tatt dette bildet og en kort videosnutt før bukken fant det for godt å springe til skogs. Hinnen kom den og i full fart og forsvant sammen med bukken. Kalvene gikk for seg langt nede på jordet. Jeg har bestandig lurt på hvordan man kan se om en hund går riktig spor på et ferskspor. Nå lurer jeg ikke mer. Jeg satte sporselen på Rosa og ba henne søke spor. Hun skulle ikke bes to ganger nei. Hun søkte sporet opp i sitt vanlige rolige tempo og så la hun i vei. i 35 minutter fulgte vi sporet, helt til vi kom til en privat hage som var inngjerdet. Da avbrøt jeg sporingen til stor frusterasjon for Rosa som ville fortsette. Nå tør jeg ha dommer etter oss i ferskspor , det er sikkert.Det var utrolig gøy å se hvordan hun sjekket små kvister og grener for å sikre seg at det var hennes spor hun fulgte.

Her ser dere bukken på vei rett mot oss. Den var neimen ikke mye skvetten den nei.

16.4.06

I dag hadde jeg med meg to hjelpere på tur. Jonas og Simen mine to barnebarn på hhv. 4 og 9 år . Vel framme i Borgåsen gikk jeg opp et pinnespor for Rosa . Jeg hadde pakket små pakker folie med pølsebiter i . jeg la ut 11 pinner i sporet hennes og under hver pinne la jeg en pakke gjemt i litt blader. Hun fant de 8 av 11. Ikke verst. og best av alt motivasjoen til å plukke pinner økte. Det var ikke noe problem å lokalisere pinnene, men å vise såpass interesse at hun tok de opp var ikke mulig å få til før dette med pakkene under pinnene. Jeg husker jeg brukte samme metode i fjor på de første pinnesporene. Da fungerte det like bra som nå. Guttene la ut et feltsøk for hundene, men det var tydelig Rosa var mentalt trøtt etter 4 dager med sporing. Hun hentet 2 gjenstander og sa tydelig at nå mor, nå gidder jeg ikke mer. Ferdig med det... Elvis hentet resten. Han er en utrolig hund. Like rolig Rosa er i sporet, like vimsete er han, men han får med seg det han skal hva enten han går det ene eller det andre sporet. De er vidt forskjellige der.
 

Simen og Jonas ble med bestemor og hundene på tur i Borgåsen i dag. Simen gikk tur med Elvis i bånd, eller var det omvendt tro? Elvis passet i hvertfall på å ikke stramme båndet . Jonas gikk med Rosa i bånd det også gikk veldig greit. Selv om Rosa var litt vanskeligere å få til å høre.

15.4.06

I går var vi på vår første tur til Borgåsen etter snøfallet i januar.Det gikk veldig greit å gå opp ditt. Snøen ligger ennå på stiene men på sydsiden fant vi rikelig med snøfri plass til å legge et feltsøk og 2 pinnespor. Jeg hadde tenkt å la Rosa ta det første og Elvis det andre sporet, men Rosa hadde glemt alt om å samle pinner i sporet. Jeg hadde ikke lyst å vise henne de heller så jeg lot henne gå over pinnerne.Da hun kom til sporslutt tok hun opp sluttpinnen. jeg lot henne derfor også gå sporet jeg hadde lagt til Elvis med 5 pinner. Det gikk mye bedre, det virket som hun plutselig kom på tanken at pinnene fører til godbit, jeg tar de opp til mor.
Jeg la pinnene tilbake i sporet etterhvert som hun fant de og lot derettter Elvis gå begge sporene, han plukket som vanlig alle pinnene. Jeg ville aldri ha satt Rosa på et slikt spor, men Elvis skal bare aktiveres, da spiller det liten rolle.
Etter sporet la jeg 12 gjenstander i et stort overtråkket felt. Rosa fant 8 , hun markerte de andre 4 men ville ikke plukke de opp. det var harde gjenstander så som mobiltlf , oppvaskebørste ol. Elvis plukket rent etter Rosa.
I dag gikk vi samme  turen til Borgåsen. men fant oss et annet terreng. Her la jeg 2 nye spor og tråkket opp et stort felt.
Jeg la 10 pinner i sporene med bare 20 meter mellom. Rosa gikk lett og elegant over halvparten. Elvis tok alle på sine spor. Jeg må få gjort noe med interessen for pinnene.
I feltet la jeg ut de 4 gjenstandene Rosa nektet å hente i går. I dag tok hun alle 4 og var veldig flink med fart og avlevering.
Vi trente også litt lydighet, litt fri ved fot,  og slikt man ikke trenger utstyr til. Hun er flink til å konsentrere seg i skogen. Nå trenger vi trening i byen før vi melder oss på til konkurranse.
I går kveld på hjemturen fra Borgåsen var himmelen fyllt med perlemorsskyer. Det er et vakkert skue å se nedover elven. Skien og Porsgrunn

Perlemorsskyer over Borgåsen

13.4.06

I dag gikk vi årets første blodspor.
Jeg la ut blodspor i går kveld  hjemmefra, over lekeplassen, rundt i gatene, ned langs båtplassen, forbi lekeplassen og hadde sporslutt ved gjærdet til naboen vår.
Da jeg våknet til morgen hadde det regnet i ett siden i går kveld.
Rosa fikk sporsele på 12 timer etter ar sporet var lagt. Vi startet i sterk motvind.
Det ble en vanskelig begynnelse for henne. De første 100 meter var sporet lagt på vekselvis asfalt, grass, grus og snø. Men Rosa ga ikke opp, søkte bare i et bredt felt tværs av veien. Da vi rundet første sving fikk vi sidevind og sporet gikk på asfalt. Da gikk det som smurt, nesen i bakken og framover, men i et moderat tempo. Resten av sporet gikk som en lek for henne, selv med masse veksling mellom asfalt, is, grasss og grus. Det virket som om hun lærte seg å løse problemene de første 100 metrene. Sporopphold hindret henne heller ikke. Hun sporet ca 45 minutter i pøsregn og sterk vind. 

Her tar Rosa stand på en flokk bier. Jeg satte inn bildet bare fordi jeg syns det var et artig bilde av jenta mi som har vært så flink på spor i dag

12.4.06

I dag har vi endelig fått vært på tur til hundenes store glede.
Vi gikk en tur på en time i lett småregn,
Vel hjemme igjen tok Rosa og jeg en treningsøkt før vi gik i dusjen.
¨Hun var heltent på fri ved fot. Den har vi virkelig fåt dreisen på . Faktisk er det en av de øvelsene jeg syns det er mest gøy å trene på etterhvert. Vi trente også kjegle og ruta.Hun hadde veldig fin fart både til ruta og kjeglen. Jeg sendte henne mellom  kjeglen og ruta mange ganger . Hun hadde full fart på begge veiene og syntes det var kjempegøy.
Vi sluttet da motivasjonen var på topp.
Deretter trente vi neseprøve. Men den er et sørgelig kapittel. Selve plukkingen og opptaket er fint, men gud som hun tygger. Jeg trodde vi hadde fått det under kontroll, men her må vi skjerpe oss gitt.
Vi trente også på dekk under marsj.
Hun har en nydelig fri ved fot , men neddekket kan bli bedre. Det samme gjelder på stå under marsj, der kan hun bli kjappere på selve stå momentet.
Senere i ettermiddag kom en masse unger og ville leke med Rosa og Elvis. Hundene imponerte med å kunne telle ved å gi hals det antall ganger ungene ba om. Videre viste Rosa at hun har lært å lese. Hun plukket opp de pinnene som navnet til de enkelte sto på. Sånt er gøy og skaper kontakt med selv det mest hunderedde  barn. 

Rosa og Elvis er populære hos alle barna påOsebakken. Hundene mine elsker å få lov å trene sammen med ungene i gata.

6.4.06

Rosa kom seg ikke på trening om mandagen som var. Jeg var på RS i spanielklubben i helgen og takket ja til å skrive protokoll fra møtet. Det holdt ikke helsa mi til så jeg har hatt migrene siden. Vet det kommer av noen kraftige låsninger i ryggen så jeg gleder meg til kirorpraktorbesøk i morgen. Rosa og jeg reiste derfor hjem fra kurset om mnadagen og siden har vi tatt det med ro. Men i går kveld var vi på medlemsmøte i klubben vår. Vi hadde besøk av veterinær Ragnar Hoen som demonstrerte førstehjelp på hund. Rosa og Eolvis var demo objekter. De var utrolig flinke og tålmodige begge to. Vi hadde besøk av 18 hunder i Bua uten at det ble noe slags bråk. Herlig med et slikt hundeliv.

29.3.06

I kveld var vi på vårt ukentlige spanieltreff ved Bua i Solum. Vi kom først en halv time etter treffet startet så vi kom til fullt hus, nesten.10 store og små av alle raser lekte seg i snøen. Rosa så først Bjørn, men ikke Vilja. Hun ble helt satt ut og leita fortvilt mellom alle menneskene. De to ble utrolig gla for å se hverandre da hun oppdaget hvor Vilja satt. En av unghundene bel litt for nærgående for Vilja som satte i et hyl. Rosa var der på sekundet og fortalte ganske klart den unge hannen at : Henne holder du deg unna. Han forsvant slukøret fra valpen.
Ellers var Rosa ganske stille i kveld.Hun som elsker å herje med de andre gikk mye alene og småsnuste , Hun er sikkert ikke helt frisk ennå.
Elvis var skikkelig politii kveld. Han har påtatt seg oppgaven med å lære de unge hannene å oppføre seg. Han er ganske flink til oppgaven. Brummer og brummer og stikker ut slangetunge i massevis. De har sannelig også respekt for han. Jeg har etterhvert også lært meg at om han brummer så er det fordi det er nødvendig. Jeg fikk en ny bekreftelse på dette i kveld. En tispe bel veldig kurtisert av en hanne. Denne ga seg ikke og utover treffet ble hun så lei at hun oppsøkte eierne sine. De to skravlet imidlertid med noen andre og la ikke merke til at hun kom. Sjarmøren ga seg ikke, da kom Elvis politi brummende. Jeg ba han dempe seg men da så du tispa sleikte Elvis rundt munnen og sendte han  det smilet som takk for hjelpen. Alle som har sett en spaniel smile vet hva jeg snakker om.

Rosa og Siko tuslet litt for seg selv på treffet ved Bua i kveld

27.3.06

Rosa har det mye bedre i dag. Faktisk er hun såpass bra at jeg valgte å ta henne med på kurs i kveld.
Hun oppførte seg som altid pent under hele valpekurset. Lå stille i buret sitt og bare ventet på hennes tur.
Hun har god appetitt igjen. Såpass frisk var hun at hun som så mange ganger før listet seg ubemerket bort til Tonje sin bag og stjal posen med godbitene til Kaos.
Hun blir som regel tatt på fersken, men det bryr hun seg mindre om. Sier bare "sorry skal ikke gjenta seg" og så venter hun på en ny sjanse, rampen!. Sist hadde jeg citronflaske med vann jeg sprutet på henne når hun prøvde seg. Jeg glemte den i kveld, men skal huske den neste gang.
Rosa var kjempeflink på fellesdekken. Jeg gjemte meg bak et skrivebord og hun lå stille under hele seansen. En eneste gang leet hun på seg . Jeg sa bare stille og rolig,Nei Rosa rolig...
Vi trente lineføring i kveld en og en ekvipasje. Rosa gikk nydelig!!
Jeg hadde en ball i høyre hånd som hun bare ventet på jeg skulle kaste. Ballen kan jeg ha i lomma neste gang. Hun vet den kommer men ikke når. Hun ser på meg i ett for om mulig å se når første reaksjon hos meg om at jeg kaster, skal komme.
Vi trente også hopp over hinder med sitt. Der var vi mindre flinke. Vi hadde større avstand til hoppet end vi pleier, for å få flyt i hoppet . Men da ble det en annen øvelse for Rosa, som fandt ut at hun skulle innom Sølvi i stedet for å hoppe. Sølvi hadde pannekaker med bacon i lomma. De trakk, men samtidig forsto ikke Rosa hva vi ville. Til slutt måtte Sølvi gå bort. Da løsnet det for Rosa og hun skjønte, ok det er hopp fram de vil jeg skal.  Det er utrolig koselig å trene i lag med de andre 5 deltakerne og med Sølvi som instruktør. Vi gleder oss til neste gang.

26.3.06

Rosa ble ganske fort dårligere etter mitt forrige innlegg her. Hun fortsatte med å kaste opp og da Jonas kom hjem fra skolen, reagerte hun ikke idet hele tatt.
Jeg skulle ned å handle men skjønte fort at her måtte vi til veterinær i stedet. Jeg fikk henne ikke til å reise seg fra senga, uansett hva jeg lokket med. Ikke nyttet det å dra i båndet heller. Hun bare lå . Jeg måtte bære henne ut til bilen. Vi ble hos veterinæren i bortimot 4 timer. Rosa fikk intravenøs vesketilførsel, antibiotika , smertestillende og kvalmedempende. Vi tok røntgen og ultralyd,blodprøver og urinprøver  men noen endelig diagnose ble ikke stilt. Hun fikk kontrastmiddel før vi reiste hjem med tlfnr til veterinæren i lommen i tilfelle hun skulle bli enda dårligere.
Men hun kviknet til etterpå. Ville ikke spise og drikke og lå mye i ro ,men var  tross alt bedre. Lørdag lå hun også bare stille så vi ringte som avtalt med veterinæren og avtalte å komme ditt. Vi tok nye røntgenbilder nå som kontrastmidlet var i tarmene. Men heldigvis var det ikke noe fremmedlegme å se og Rosa kviknet enda mer da hun fikk ny smertestillende og antibiotika.
 I natt hadde hun vært i stuen og gjort fra seg en stor haug, men her var ingen tegn på diare. Jeg tror derfor mest på teorien om at hun har hatt en sprukket cyste på eggestokken etter siste løpetid. Hun har jo løpetid med 3,5 mnd intervaller. Vet. har tidligere vært inne på tanken at hyppigheten kan skylles cyster.
I dag kom hun selv å spurte om å få mat, men drikke er hun ikke særlig interessert i så jeg gir henne veske med sprøyte i munnen.
 Hunøret hennes er imidlertid betraktelig bedre så det værste er sikkert over nå.

nå er jeg bedre mor. Ser du det?

24.3.06

I dag er Rosa ikke i form. Hun har kastet opp i ett sett siden vi sto opp. bare gult guffe. Hun virker slapp, men reiser seg straks noen kommer hjem. Vi avventer litt med evt dyrlegebesøk. Vi vet Burt hadde noe slikt i forrige uke. Det kan være noe som "går".
Mandagskvelden var Sølvi tilbake som instruktør på lonkurransegruppa. Rosa og jeg deltok helhjertet på kurset.
 Åh det er gøy å kunne konsentrere seg om sin egen hund på fellestrening. Rosa var kjempeflink. Nå er det toppers å være ved mor sin side igjen. Hun hadde helt sikkert glemt hvor gøy vi to kan ha det i treningssammenheng.
Vi trente spesielt på fri ved fot og rygging.  Vi trente også på  "stå"  ved å kaste ball mot en vegg. og si  "stå"  rett før ballen landet . det var efffektivt. Vi er ute etter en kjapp stå på innkalling.
Tirsdag formiddag trente vi i hallen igjen.
 Anne Tone deltok også med Vanja. De to har hatt treningsopphold på snart 2 år pga småbarn ol. Vanja måtte også hente fram fra glemselen hvor morsomt det kan være å trene.
Bestemor Bjørg var med som barnevakt. Yvonne med Makki trente også sammen med oss.
det mest positive av alt som gikk greit under treningen var en fantastisk øvelse med  metallapport over hinder. Rosa hadde den farten over hinderet, flott opptak og kjempefin fart tilbake over hoppet med en perfekt innsitt og avlevering. Vi svevde begge to etterpå.og lo og lekte så jeg tror ikke Rosa glemmer det med det første.

Anne Tone foreviger lille Mathias . Bestemor Bjørg sitter bak sammen med Vanja og Elvis

19.3.06

I dag har vi vært på Solum for å treffe tantebarnet til Rosa som heter Sira. Sira bodde tidligere i Porsgrunn, men har nå gjort storbyjente av seg og flyttet til Oslo av alle steder. Sira har egen nettside som du kan besøke her.
 Rosa og Sira lekte så godt i lag . Vi prøvde å få tatt noen aktion bilder av de 3 hundene, men det er ikke lett gitt. Noen få ble artige, de viser jeg her. Vel hjemme igjen tok Rosa og jeg en treningsøkt i det flotte været.
Vi trente først fri ved fot og forflytninger.
 Jeg må gjøre noe med tempoet hennes. Jeg syns ikke hun viser den rette gløden for å sitte ved min side.
Nå er det lenge siden vi trente regelmessig så vi får vel opp farten etterhvert.
Rosa hadde glemt alt om ruta . Men en ball i midten og å gire henne litt opp før hun startet mot ruta hjalp både på farta og å finne midten . Etter 2 vellykkede sendinger avsluttet vi.
 Deretter trente vi neseprøven. Selve søket var perekt og ikke tygget hun heller, men farten uha der har vi mye som gjenstår.
 Hun var veldig flink på metallapporten, men også her var det farten som ikke var på topp.
 Vi trente ren innkalling, vi har trent en del stå på innkalling som har satt ned farten hennes, det hjalp med 3 rene innkallinger så var farten på topp igjen.

Snøballkamp ved Bua. legg merke til stilen til Rosa. Full treff med nesen på ballen!!!

Rene påskestemningen ved Bua, men vi lurer på hvor lenge snøen kommer til å ligge.Sankthans tro??
Hej!
Prøv at lave din egen hjemmeside ligesom mig! Det er nemt, og du kan prøve det gratis
ANNONCE